Stort tap for Hurtigruten i 2023

­Hurtigruten Group tapte 243,3 millionar euro i 2023, som er rundt 2,8 milliarder kroner. Og i fjerde kvartal alene tapte de 1,25 milliarder kroner.

Disse tallene er mørkere enn noen gang før, ifølge eksperter, skriver Nrk.

Odd Roar Lange er reiseekspert har skrevet om reiselivet i 30 år.

Han sier det er typisk for norsk reiseliv at det er mye positivitet.

– Men om ein ser dei i korta, er det nesten ingen som tener pengar, meiner han.

Særlei tydelig er det med den tradisjonsrike Hurtigruten, ifølge han.

Fra Hurtigrute til ekspedisjon

I mars 2018 vant Havila Kystruten anbud på fire av de 11 skipene som seiler langs norskekysten. Tidligere var det bare Hurtigruten som seilte desse.

Derfor måtte Hurtigruten finne på noe å bruka fire av skipene sine på.

I 2021 bestemte selskapet seg derfor for å satsa på ekspedisjonsbasert turisme.

Ein del av Hurtigruten flytta derfor til London, der de skulle prøve å få tak i den mest pengesterke delen av virksomheten.

Men det har ikke gått så bra.

Flere av disse ekspedisjonsskipene, som er tidligere Hurtigruteskip, seiler derfor halvtomme, ifølge Morten Hostad, redaktør i Helgelands Blad.

– Når du går inn i cruisefart er det beinhard konkurranse. Dei klarer ikkje måla seg mot dei store internasjonale cruisereiarlaga som har båtar som er bygde for dette, seier han.

Redaktøren har fulgt med på Hurtigruten lenge, og har skrevet om dei mørke tallene til skipet i lederen i avisa.

Nå har Hurtigruten historisk dårlige tall.

Han peker på at økonomien har gått atskillig dårligere etter styresmaktene sin strategi om å dele Hurtigruten i to og gi Havila Kystruten anløp på fire båter.

– No er det to selskap som skal konkurrere om å tape minst, kan du seie. Hurtigruten har alltid vore eit tapsprosjekt og har aldri kunne drive berre kommersielt, seier han.

Hurtigruten: – Endringer i reisevanar er grunnen

I rapporten knyttet til børsmeldingen skriver administrerande direktør Daniel Skjeldam at innteningen har vært svakare på grunn av flere ting.

Han viser til høye engangskostnader, utfordringer knyttet til skipet Maud som ble utsatt for kraftig uvêr og høye kostnadar generelt på grunn av inflasjon.

I tillegg kjøper staten tjenester fra Hurtigruten.

Dette er ein del av tiårskontrakten med staten som starta i 2021 og varer til 2030.

– Vi i Hurtigruten er glade for all konkurranse som kjem kysten til gode. Det samla tenestekjøpet i fjor var på i storleiksorden rundt 720 millionar kroner, seier Tarjei Kramviken, pressekontakt i Hurtigruten.

– Som alle andre aktørar innan reiseliv og transport, både på sjøen, på land og i lufta, vart også Hurtigruten ramma av endringane i folks reisevanar som pandemien førte med seg, både her heime og internasjonalt, seier Kramviken.

Han mener endringene i reisevaner fortsatt gjelder og at de blir forsterket av mye politisk uro og økonomiske tøffe og ustabile tider over heile verden.