– Forståelig at de som har blitt permitterte gjentatte ganger finner seg nye jobber

Kultur-, reiseliv- og serveringsbransjen er den delen av norsk arbeidsliv som virkelig har fått kjenne konsekvensene av pandemien på kroppen.

– Det er en stadig gjentakende situasjon under pandemien at disse bransjene ikke, eller i begrenset grad for lov å drive med næringene sine. Når det endelig åpner opp igjen og man trenger folk, er det mange som sliter med at de har mistet mye, viktig kompetanse, sier leder for Kultur og opplevelser i Virke, Rhiannon Hovden Edwards.

En undersøkelse Virke har gjort blant medlemsbedriftene sine viser at rekrutteringsutfordringene var femdoblet etter gjenåpningen høsten 2021 blant overnattings- og serveringsvirksomheter.

– Årsaken til tap av kompetanse og rekrutteringsutfordringer skyldes strenge smittevernstiltak, tidvis yrkesforbud og stor usikkerhet i bransjene over lang tid.

– Det har gjort at mange har funnet seg jobb i andre deler av arbeidslivet. I tillegg har det vært utfordrende å rekruttere arbeidskraft fra utlandet grunnet innreiserestriksjoner og generell usikkerhet.

Økonomiske utfordringer

Forskjellen mellom nå og ved tidligere tiltaksbyrde, er at de fleste virksomheter har tappet på reservene i lang tid.

Kultur og opplevelse har vært en av de hardest rammede bransjeområdene under pandemien.

Siden den gradvise gjenåpningen i juni har aktiviteten tatt seg opp og i november var det første gang resultatene i medlemsundersøkelsen viste at dette bransjeområdet ikke lenger hadde særskilte utfordringer sammenlignet med andre bransjeområder.

Det tok nesten et halvt år fra den gradvise gjenåpningen til det punktet.

– Det skal mindre til nå å havne i økonomiske utfordringer enn for ett år siden. Det vil også fort kunne bli verre for flere. Selv om tiltaksbyrden lettes, venter vi at dette er et bransjeområdet som vil oppleve økonomiske utfordringer over lenger tid.

Usikker jobbhverdag

Hovden Edwards synes ikke det er rart at folk som har hatt en usikker arbeidshverdag og som gjentatte ganger har blitt permittert, finner seg andre muligheter.

– De vet ikke om de får igjen jobben sin eller om jobben vil finnes etter pandemien. Det er veldig forståelig at kompetansen forsvinner, men det gjør det enda vanskeligere for virksomhetene å komme seg ut av krisen.

I en periode i fjor høst var etterspørselen begynt å bli veldig god igjen, men virksomhetene hadde ikke folk til å møte etterspørselen.

– Da blir konsekvensene av krisen større enn det strengt tatt hadde trengt å være.

Vanligvis er mobiliteten mellom ulike bransjer forholdsvis lav, men over tid vil man se noe av det. Serveringsbransjen ansetter mange unge, ufaglærte, men som bedriftene lærer opp over tid.

– Er man student og har en deltidsjobb i serveringsbransjen og den jobben forsvinner, må man finne en ny jobb hvor som helst. Sceneteknisk personell som har en høyteknologisk kompetanse, kan finne seg andre jobber i IT-bransjen og elektrobransjen. Konsert- og scenebransjen sliter veldig på rekrutteringsfronten. Her er det en del bransjeglidning.

Satt tilbake 4 år

I løpet av de siste to årene har det vært ekstremt vanskelig å utdanne lærlinger. Det gjør at flere bransjer ikke får ny kompetanse fra utdanningsinstitusjonene. Mange lærlingplasser har også forsvunnet som følge av nedstenging.

– Arbeidet med å øke antall lærlingplasser er satt fire år tilbake i tid, sier Hovden Edwards.

– Tilførelsen av kokker i servicebransjen har vært et problem lenge, og når man ikke får utdannet lærlinger, blir det håpløst. Man kan ikke være lærling på et restaurant som er stengt.

Mange reiselivs- og restauranter har vært helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft som de ikke har fått inn – spesielt i høysesongene.

– I høst så vi at det var en del innenfor serveringsbransjen som måtte skalere ned på åpningstidene fordi de ikke hadde personalet til å ha like mye åpent som de normalt ville hatt selv om de har nok kunder til det.

Dette gjelder også innen kulturbransjen. Bedrifter kan ikke ta alle oppdragene som de får fordi de ikke har nok folk, igjen gjør det at det tar lenger tid for bedriften å komme tilbake til normalen.

– Det er krevende, og det er en del av det sammensatte krisebilde.

Kjemper for lønnsstøtte

Virke mener det nesten er umulig å spå når bransjen vil være tilbake til normalen. Det er avhengig av pandemien og hvilke tiltak man har til enhver tid.

– Når man har lønnsstøtteordningen, ser vi at færre må permittere som ellers ville måtte ha permittert ansatte. Bedriftene klarer å beholde ansatte på en annen måte da. Når regjeringen har foreslått å nedskalere lønnsstøtteordningen neste måned, vil det gi konsekvenser, fordi alle vil ikke ha råd til å ha folk i jobb.

Hun mener det er et kjempeviktig tiltak å holde lønnsstøtteordningen på samme nivå for å ha folk i arbeid.

– Man kan drive utviklingsprosjekter og skape nye ting som vil gi merverdi etter krisen, selv om man ikke kan drive normalt. På den måten kan man komme raskere tilbake.

I høst merket Virke seg at det tok et halvt år før bransjen var oppe på normalnivå.

– Man var i nærheten av å komme i mål, men så var det rett i utforbakke igjen da det stengte ned.

Virke jobber kontinuerlig med kompetansetiltak og krisetiltak som skal gjøre belastningen for de som er rammet minst mulig. De er opptatt av lønnsstøtteordningen slik at bedrifter kan beholde folk på jobb i stedet for å permittere gjentatte ganger.

– Det er en stor belasting for både ansatte og arbeidsgivere.

De kjemper for omstilling- og utviklingsordningen som Innovasjon Norge hadde forrige runde – det gjorde at virksomhetene kunne investere i noe som var bra for framtiden. Helt konkret jobber de også med rådgiving til virksomhetene for hvordan de på best mulig måte kan håndtere utfordringer knyttet til permitteringer, lønnstøtteordning g og ansattehåndtering i en krise.

– De fleste er ikke drillet på dette. Vi jobber også med tiltak for kompetanseheving tett opp mot regjeringen og rekrutteringsprosjekter. Vi holder blant annet på med å opprette en fagskoleutdanning for sceneteknisk produksjon i samarbeid med Creo og fagskolen i Oslo. Det er en utdanning som ikke finnes i dag, forklarer hun.

Berg og dalbane

Kultur- reiseliv- og serveringsbransjen har gått gjennom en berg og dalbanen ganske mange ganger i løpet av pandemien med ulike tiltak til enhver tid.

– Slitasjen i bransjen er veldig stor, og den menneskelige kostnaden har vært veldig stor. Den manglende forutsigbarheten i alt har selvfølgelig bidratt til det. Ingenting har ligget på bordet før det har gått altfor lang tid. Selv om pandemien er uforutsigbar, kunne støttetiltakene vært forutsigbare. Det ville vært lettere å forholde seg til for de som blir rammet hele tiden.

Det å lage bedre betingelser for ansatte i disse bransjene som en gulerot for å returnere til jobben, blir begrenset på grunn av den økonomiske situasjonen. Mange bedrifter befinner seg i en presset økonomisk situasjon på grunn av pandemien.

– De hardest kriserammede bransjene har ikke all verden å gå på. De ønsker å være ryddige og gode arbeidsgivere for sine ansatte. Det fokuset er kanskje tydeligere enn før. Andre bransjer har økonomiske muskler til å stå imot kompetansetapet på en annen måte enn det mange av våre kriserammede medlemsbedrifter kan.

Hovden Edwards er opptatt av at myndighetene må legge til rette for kompetanseutvikling og for at bedrifter skal kunne drive videreutdanning av sine ansatte.

– Det er viktig å sørge for at det finnes utdanninger på de områdene hvor vi trenger folk og å få folk til å velge disse utdanningene. Alle må være med på å dra lasset, sier hun.