Kraftig kritikk av Stortinget for rot med etterlønn

Riksrevisjonen har gått gjennom Stortingets ordninger for pendlerboliger, etterlønn og reiseregninger. Konklusjonen: Utydelige regler, feil informasjon og dårlig kontroll har ført til at 51 stortingsrepresentanter har fått for mye betalt i godtgjørelser etter at de forlot Stortinget.

Ordningene med etterlønn og fratredelsesytelse skal gi politikerne hjelp mens de skaffer seg en annen inntekt. Men en tredel av de 163 som har gått ut av Stortinget de siste ti årene, har fått for mye. Det skyldes også at mange har gitt feil informasjon.

– Flere av landets folkevalgte har ikke overholdt opplysningsplikten og derfor har mottatt for mye fratredelsesytelse og/eller etterlønn, heter det i rapporten.

– Sterkt kritikkverdig

Riksrevisjonen mener dette er sterkt kritikkverdig. Det samme er det at presidentskapet ikke har hatt tilstrekkelig kontroll på at ordningene har blitt forvaltet på en tilfredsstillende måte og at administrasjon har forvaltet regelverk, informasjon og kontroll på en svært mangelfull måte.

Reglene har vært uklare og nærmest lagt opp til misforståelser, mener Riksrevisjonen. Stortingets praktisering har dessuten variert over tid.

Minst sju representanter har fått over 100.000 kroner mer enn de har krav på.

– Svekket tillit

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var nådeløs da han la fram rapporten.

– Konsekvensen er at det har skjedd betydelige feil. Det er sterkt kritikkverdig og viser at Stortinget ikke har hatt orden i eget hus. Det har svekket tilliten til vår viktigste folkevalgte institusjon – en tillit som er avgjørende for det norske demokratiet, sier Schjøtt-Pedersen

Flere medier har avdekket rot i Stortingets ordningene for pendlerboliger, etterlønn og reiseutgifter. Enkelte har til og med blitt dømt for bedrageri, men i mange av tilfellene har det altså vært vanskelig å forstå reglene eller få riktig veiledning fra administrasjonen.

– Må være mulig å forstå

– La det være helt klart – stortingsrepresentantene skal følge gjeldende lover og regler. Men det forutsetter at det er mulig å forstå dem. Det er sterkt kritikkverdig at Stortingets presidentskap og administrasjon ikke har laget et tydelig regelverk for fratredelsesytelse og etterlønn, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Sterk kritikk er den kraftigste formen for kritikk som Riksrevisjonen kan gi. Den rettes mot både presidentskapet og administrasjonen på Stortinget.

Pendlerboligsaker

Sakene om pendlerboliger har ført til at enkelte politikere har måttet forlate sine verv. En rekke politikere og Stortinget selv har måttet betale ekstra skatt, fordi Skatteetaten mente godet ikke var rapportert inn riktig.

Riksrevisjonen slår fast at alle de 271 representanter som fikk pendlerbolig i perioden 2009–2021, oppfylte vilkårene i regelverket. Men kontrollen med ordningen har vært for dårlig.

– En representant disponerte pendlerbolig i ett år og fire måneder uten å bruke den. Det skal ikke være mulig, skriver Riksrevisjonen.

De viser til at det for 15 år siden – i 2008 – ble vedtatt at kontrollen med pendlerboligordningen skulle skjerpes. Dette har ikke kommet i stand før i 2023.

Alle som bruker pendlerbolig, skal levere en årlig egenerklæring som bekrefter at de selv bor der, og opplyse om hvem de eventuelt bor sammen med. I 2013, 2015 og 2017 ble det ikke sendt inn noen egenerklæringer. Administrasjonen etterspurte heller ikke skjemaene.

– Alvorlig

Presidentskapet ser alvorlig på Riksrevisjonenes funn, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Han påpeker at Stortinget allerede har gjennomført og iverksatt en rekke tiltak som er i tråd med anbefalingene i rapporten. Det er vedtatt flere regelendringer, blant annet når det gjelder retningslinjer for tildeling av pendlerboliger, og det er innført flere kontrolltiltak.

Stortingets direktør Kyrre Grimstad sier det kan bli aktuelt å kreve tilbakebetaling fra enkeltrepresentanter som ifølge Riksrevisjonen har fått for mye utbetalt.