Annonse
Norwegian-sjef Jacob Schram og CFO Geir Karlsen. Foto: REUTERS/Victoria Klesty / NTB
Leder
Leder

Populismens pris på Norwegian

Norwegian har vært så langt nede i elendighetens dype dal som det går an å komme – og overlevd.

Torsdag ble den storslåtte redningsplanen formelt banket igjennom.

Norwegian-aksjen har etter hvert begynt å oppføre seg som aksjer flest. Etter å ha sunket mot bunnen, deretter opptre som en jojo, har den stabiliserts seg på et normalt nivå.

I går gjorde aksjen et skikkelig byks oppover. De nye investorene kom inn med en pris på 6.26 kroner per aksje. I går ettermiddag lå aksjekursen på 11. 60 kroner.

Det må kunne sies å være en pen gevinst når ledelsen ikke har foretatt seg stort mer enn å puste ut i helgen etter en redningsaksjon som har pågått i over et år, for ikke å si to år.

Så feite konti som Norwegian har nå, har de knapt hatt, ikke en gang i storhetstiden til Bjørn Kjos. Norwegian er bygget på gjeld, ikke cash.

Nå er gjelden på et behagelig nivå.

Forklaringen på at aksjekursen gjorde et kraftig hopp oppover i går, er meldingen i helgen om at Wizz Air kaster kortene.

Selskapet har langt fra imponert de månedene de har vært på vingene i Norge. De har ligger på bunnen i omdømmemålinger. Der ligger for øvrig også Ryanair. Det er ikke avgjørende om prisen er lav nok, ser det ut til.

Regjeringen har ikke bidratt med mye kapital for å redde Norwegian. Når hybrid-lånet konverteres til aksjer, kan de selge seg ut og i beste fall få en gevinst.

Når Wizz Air kaster kortene, må vi anta at det skyldes at Norwegian har kommet seg på vingene igjen.

De har fått solide eiere med på laget. Med sin aksjonærliste viser Norwegian muskler.

John Fredriksen fronter den nye eiergrupperingen. Han er langsiktig og kan hive innpå en milliard om det skulle vise seg å bli nødvendig.

Svein Harald Øygard blir ny styreleder. Det klinger også godt i aksjonærenes ører.

Øygard har ikke en lang merittliste som næringslivsleder å vise til. Han ble tauet inn som sentralbanksjef for å trekke Island ut av finanskrisen. Da fikk han vise hva han duger til.

Øygard er en analytisk kapasitet. Det blir flukt over styremøtene i Norwegian framover.

Norwegian har fått en ny konkurrent. Flyr skal på vingene i slutten av denne måneden. Aksjekursen for Flyr steg også markant mandag da de ble klart at Wizz Air trekker deg ut av det norske markedet.

Ledelsen i Norwegian skjelver ikke i buksene av Flyr. De er en beskjeden konkurrent sammenliknet med SAS.

SAS går fortsatt med milliardtap. Egenkapitalen har forsvunnet i løpet av pandemien. Analytikere mener selskapet vil trenge en tilførsel på 10 milliarder for å komme seg ut av krisen

Den svenske og danske stat eier henholdsvis 14 og 15 prosent av selskapet. De ga for kort tid siden 3,3 milliarder i lån til selskapet. Når behovet for neste kapitaltilskudd oppstår, avhenger av hvor raskt flytrafikken tar seg opp.

Det kan se ut som om Norwegian er bedre finansiert og posisjonert enn SAS for kampen i luftrommet framover.

Norwegians primærmarked er folk flest, mens SAS står sterkest i business-markedet.

Det er ikke utenkelig at det tar lenger tid for businessmarkedet enn privatmarkedet å komme opp på gammelt nivå.

Det går nå så pass bra med Norwegian at politikerne mener det er tid for å ta noe av æren.

Næringsminister Iselin Nybø skriver i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag at regjeringen har bidratt til å sikre en sentral aktør i norsk luftfart.

Hun argumenterer for at det måtte gjøres slik regjeringen la opp til, ikke slik Trygve Slagsvold Vedum gikk inn for.

Han ville at staten og regjeringen allerede i november skulle gått inn med midler.  Det kaller hun populisme.

På den tiden var gjelden 45 milliarder høyere enn den er i dag. Da staten ikke ville medvirke til en refinansiering, måtte ledelsen bygge kraftig ned selskapet slik at de nå konsentrerer seg om det norske og nordiske markedet.

Nybø tar det for gitt at det ikke hadde vært mulig å beholde mer av «det gamle» Norwegian. Hun bruker denne saken som et bevis på at Trygve Slagsvolds populisme ville satt skattebetalernes penger over styr.

Det er ikke sikkert det ville blitt resultatet dersom staten hadde gått inn med litt flere milliarder og tatt en definert eierposisjon.

Den tyske stat har gått inn med flere titalls milliarder for å redde Lufthansa. Det blir til slutt adskillige milliarder den svenske og danske stat må stille opp med for SAS.

Regjeringen har ikke bidratt med mye kapital for å redde Norwegian. Når hybrid-lånet konverteres til aksjer, kan de selge seg ut og i beste fall få en gevinst.

Nå må Norwegian konsentrere seg om å sikre lønnsomheten. Ekspansive framstøt for å vinne tilbake posisjoner, må vente.

Gründeren Bjørn Tore Larsen, som står bak det verdensomspennende bemanningsselskapet OMD, fikk i vinter med seg Bjørn Kjos og Bjørn H. Kise, Knoll og Tott som bygget opp Norwegian på å etablere Norse Atlantic Airways som skal fly mellom USA og Europa.

Kjos drømmer om at Norse en gang i framtiden skal fusjonere med Norwegian. Slik kan det Norwegian han bygget opp, bli virkelighet igjen.

Det er langt fram. Først skal Norse vise at de kan vinne fram i den skarpe konkurransen i luftfarten.

Det mest avgjørende blir om Norwegian har en ledelse og eiere som våger å satse- ikke slik Kjos og Kise gjorde. Det blir for mye av det gode.

Men analyserer styreleder Svein Harald Øygaard, konsernsjef Jacob Skram og finansdirektør Geir Karlsen seg fram til at det er millioner å tjene på å våge mer ekspansjon, har selskapet eiere med feite nok konti.

«Snabba cash» er det umulig å hente ut av luftfarten for tiden. Men tiden er inne for å posisjonere seg for de «langsiktige inntektene».

 

Annonse
Annonse
Annonse