Politikk

Flere konkurser – serveringsbransjen hardt rammet

Til tross for optimisme forut for julebordsesongen, skulle november vise seg å bli en dyster måned for serveringsbransjen.

Publisert Sist oppdatert

Hele 41 selskaper innen serveringsvirksomhet gikk konkurs i årets ellevte måned – en økning på hele 215 prosent sammenlignet med fjorårets 13 konkurser.

Den mest markante av disse konkursene var Express Mat AS, som drifter matleveringstjenesten Pizza & Kina Expressen. Selskapet har hatt et negativt resultat de tre siste årene, og så seg nødt til å melde oppbud i november – etter nær 40 års drift.

282 legger ned

Totalt gikk 282 norske selskaper konkurs i november. Det tilsvarer en økning på 30 prosent sammenlignet med 217 konkurser i samme måned i fjor. November er dermed den syvende måneden på rad der vi ser en økning i konkurser, etter to år med kontinuerlig nedgang under koronapandemien.

Økningen på 30% er nesten tre ganger så høy som i oktober (11 prosent), og trenden viser nå tydelig at vi beveger oss taktfast tilbake mot konkursnivå vi så i 2019, før pandemiens utbrudd.

– Vi ser ikke en like dramatisk økning som vi gjorde på sensommeren, men vi kan slå fast at november fortsetter utviklingen vi har sett helt siden mai, med en jevn økning i konkurser måned etter måned, sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

Kynisk og brutalt av staten

– Bedriftenes situasjon er svært krevende. Ekstreme strømpriser, økte skattebyrder og ikke minst rentekostnader til staten i etterkant av covid-19, har ført mange i knestående, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

Ferske konkurstall viser at serveringsbransjen er hardt rammet. Antallet konkurser i bransjen er ifølge Fair Group nesten tredoblet i november i år, sammenlignet med i fjor. Dette bekrefter Regnskap Norges bekymringer for den økonomiske utviklingen.

– Økte strømkostnader er uten tvil en ny og stor utfordring for mange bedrifter, men de utgjør trolig bare toppen av isfjellet. Serveringsbransjen mistet store inntekter under fjorårets nedstengning, og mange måtte be om utsatt betaling av skatt og mva. Dette førte til ekstrakostnader samlet på flere hundre millioner kroner i forsinkelsesrenter, som flere selskaper fortsatt sliter med å betale, sier Rune Aale-Hansen.

Renteutgifter

I fjor høst påløp det en halv milliard i rentekostnader. Regnskap Norge anslår at det er påløpt ytterligere et par hundre millioner siden den gang.

– Forsinkelsesrenten i forbindelse med kompensasjonsordningene under pandemien var og er urimelig. Det er kynisk og brutalt av staten å sparke bedrifter som allerede er i knestående, ved å kreve renter som bidrar til å dytte dem over i ruin, sier Regnskap Norge-direktøren.

– Flere bedrifter kjemper nå med å komme seg, og ikke minst holde seg på beina. Forsinkelsesrentene gjør det imidlertid vanskelig for dem å reise seg. Regnskap Norge krever at forsinkelsesrentene i tilknytning til pandemien ettergis.

Powered by Labrador CMS