Annonse
Stein-Ove Johannessen er hotellsjef på Svalbard hotell. Her holder han fram risotto med gresskar, snøkrabbe og kongekrabbe. Sammen med prosjektpartnerne fra venstre: Krabbepioner Erling Haugan fra Bugøynes, Nofima-forsker Sten Siikavuopio, hotellsjef Stein-Ove Johannessen på Svalbard hotell, prosjektleder Grete Lorentzen, krabbepioner Øyvind Seipajærvi fra Bugøynes og Ingrid Kvalvik fra Nofima. Foto: Tuva Bull Hjeltnes

Delikatessene kongekrabbe og snøkrabbe skal gjøre Svalbard til verdens nordligste kulinariske matdestinasjon

Forskere og næringslivet på Svalbard har gått sammen med mål om å gjøre Svalbard til verdens nordligste kulinarisk matdestinasjon basert på småskala fiskeri.

Det treårige forskningsprosjektet «Fiskeri på 78° - Småskala fiskerier for lokal verdiskaping på Svalbard» er nå i ferd med å starte opp.

«Krabbe fra Svalbard»

– Visjonen er at «Krabbe fra Svalbard» skal bli et kulinarisk begrep på samme måte som «Lobster from Maine», sier seniorforsker Grete Lorentzen i Nofima i en pressemelding.

Hun er en av Norges fremste krabbeforskere, og skal lede Svalbard-prosjektet, som er finansiert av Norges forskningsråd.

Risotto med gresskar, snøkrabbe og kongekrabbe. Prosjektet har som mål å forberede Longyearbyen på Svalbard, som verdens nordligste by, til også å bli et kulinarisk reisemål med kortreist og bearbeidet konge- og snøkrabbe på menyen. Foto: Tuva Bull Hjeltnes

Med seg har Grete Lorentzen flere Nofima-kolleger og to forskere fra det islandske instituttet for matforskning og -innovasjon; Matís. Svalbard Næringsforening, Svalbards kulinariske nettverk, Coop Svalbard SA og flere reiselivsaktører på øygruppen er også medvirkende i prosjektet. Det samme er pionerene fra Bugøynes som var med å starte det norske kongekrabbeeventyret, Erling Haugan og Øyvind Seipajærvi. 

Nye næringsbein

Norske myndigheter ønsker å sikre at Longyearbyen også etter gruvedriften forblir et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for dagligliv, sysselsetting og bosetting. Det er et veletablert universitets- og forskningsmiljø på Svalbard, og det er økt satsing på og tilrettelegging for reiseliv og turisme på det eksotiske øyriket i nord.

– Med dette bakteppet og et potensiale for tilgang på snø- og kongekrabbe, ble følgende prosjektide unnfanget; å utforske mulighetene for å skape verdier av snø- og kongekrabbe gjennom levendelagring, prosessering, og utvikling av kulinariske retter på Svalbard, oppsummerer Grete Lorentzen, og legger til:

– Men for å skape lønnsomhet av konge- og snøkrabbe på Svalbard, må det utvikles forskningsbasert kunnskap som omfatter fangst, levendelagring, bearbeiding og utvikling av kulinariske matopplevelser.

Signaturprodukt

Forskernes planer er å:

  1. Utforske og optimalisere forholdene for levendelagring av kongekrabbe og snøkrabbe for å sikre god dyrevelferd. 
  2. Kunne tilby sylferske levendelagrede krabber til både turister og lokalbefolkning på Svalbard, uavhengig av tid for fangst og landing.
  3. Behandle og utvikle kulinariske opplevelser som er skreddersydd forventningene til et signaturmatprodukt for dem som besøker Svalbard.
  4. Utvikle en Svalbard-plan med detaljerte strategier for levendelagring, prosesseringsteknologi, konsepter for kulinariske opplevelser – matvarer som en del av en Svalbard-opplevelse.

Planen vil være tilpasset både turistindustrien og svalbardsamfunnet, forteller Lorentzen.

– Vi sikter altså høyere enn å tilby «krabbe i butikken». Vi snakker om en ny type næringsaktivitet på Svalbard. Verdiskaping av krabbeartene vil gi gode muligheter for svalbardsamfunnet både med hensyn på å serve turistindustrien og for lokalbefolkningen gjennom sysselsetting. Derfor er det svært viktig at næringslivet på øygruppa er med på å utvikle prosjektet i den retning som de ønsker, sier Grete Lorentzen.

Annonse
Annonse
Annonse