Har mistet over 2 millioner utenlandske gjester og over 2 milliarder i omsetning

- Selv om endel reiselivsaktører på Vestlandet har hatt rekord med norsk trafikk, er det store bildet at vi har mistet 2,2 millioner internasjonale gjestedøgn i perioden januar – september 2021, sammenlignet med samme periode i 2019. Det tilsvarer 2,3 milliarder kroner i forbruk, om vi legger snittforbruket til internasjonale gjester i 2019 til grunn, sier Stein Ove Rolland, adm. dir. i Fjord Norge AS, landsdelsselskapet for de tre Vestlandsfylkene.

- Vestlandet har, i det store og hele, gjort det ganske bra med norsk trafikk iår. For mange reiselivsaktører ble det ganske brå stopp, etter at den norske sommerferien var over i august, mens andre har hatt all-time high. Det er svært gledelig at nordmenn er blitt enda større brukere av reiselivet på Vestlandet. Selv om det er færre jobbreiser, er det flere som bruker reiselivsbedriftene privat i helgene, så det er blitt et lite skifte der. Ellers er det et rush på julebord og forskjellige typer arrangementer i førjulstiden.

Vi avholder for tiden en serie på fire kick-offs for reiselivsnæringen på Vestlandet, sammen med destinasjonsselskapene og fylkeskommunene. Der legger vi opp hvordan vi skal jobbe mot markedene i 2022. For vår del handler det om å gjøre det vi har vært gode på i mange år, å identifisere hvilke internasjonale gjester vi har størst muligheter for å påvirke til å velge Vestlandet. Det er fremdeles mange usikkerhetsmomenter. Pandemien er fremdeles ikke over, nå ser vi fjerde bølge i viktige markeder som Tyskland og Nederland. Vi tror ikke det blir helt normalt i 2022 heller, men satser på å posisjonere oss overfor bl.a. tyskere, nederlendere, franskmenn og briter. USA er tradisjonelt et viktig marked for Vestlandet og til sommeren vil United Airlines opprette direkterute mellom New York og Bergen. Hvis de 51 flightene har en fyllingsgrad på 75% og 70% av disse er amerikanere, betyr det 4500 amerikanske gjester inn til vårt område. De er her ganske lenge og har et høyt gjennomsnittsforbruk, så det vil være snakk om mye penger for vår landsdel. Det som er spesielt hyggelig er at ruten bidrar til å strekke sommersesongen i begge ender. Det er viktig for oss, sier Rolland.

Det trengs mer statlige midler for å skape etterspørsel for Norge

- Når vi vet hvor mye internasjonal turisme betyr økonomisk, er det svært uheldig at det er satt av mindre penger til markedsføring av Norge i utlandet i statsbudsjettet for 2022. Det som trenges nå er sterk støtte til å jobbe med verdiskapningspotensialet vårt, en av de fire hovedsatsingene i den nasjonale reiselivsstrategien handler nettopp om å utvikle verdiskapingsevnen. Da trengs det mer statlige midler til å skape etterspørsel for Norge. For Vestlandets del handler det om å ta i bruk større deler av året, ikke bare sommeren. 50% av de kommersielle gjestedøgnene i et normalår er fordelt kun på de tre sommermånedene. Hvis vi skal lykkes med å utvikle reiselivet som helårsnæring, må vi få flere gjester ellers i året. Det burde utvilsomt vært en ekstra restart-bevilgning, slik at Norge kan være synlig og aktuell overfor målgrupper internasjonalt. Vi må være ute i markedet 356 dager i året for å fortelle om oss. Det er mange land som har fin natur og som nå står ekstra på for å kapre utenlandske turister. Vi har et fantastisk utgangspunkt, men vår konkurranseevne i forhold til å være synlig og tilgjengelig, er ikke der i samme grad som hos mange konkurrenter.

Vi jobber nå med kampanjer som skal få fart på etterspørselen fra april til juni fra europeiske nøkkelmarkeder og USA. Disse utvikles hovedsakelig sammen med VisitNorway og destinasjoner på Vestlandet. Noen ting gjør vi og destinasjonene selv sammen med blant annet Avinor og flyselskaper. Så gjør vi også noen aktiviteter inn mot vinteren sammen med NordNorsk Reiseliv, for vi har stor tro på at fjord og nord-kombinasjonen er attraktiv for målgruppene, sier Fjord Norge-sjefen.

Reiselivet en nøkkelnæring i forhold til å ha et levende og pulserende Vestland

- Også hos oss mangler vi nå ansatte i bransjen. Under pandemien er det mange dyktige medarbeidere som har funnet seg andre jobber, for eksempel fra hotellkjøkken til ferskvaredisken hos Meny. Mange hoteller, restauranter og andre reiselivsbedrifter sliter med å fylle vaktlistene. Det er fantastisk at bedrifter har stor pågang nå, men det fører nok også til en del slitasje på folk som står på sent og tidlig hele uken. Rekruttering til reiselivsnæringen er et problem for hele landet. Mange bedrifter har vært avhengig av utenlandsk sesongarbeidskraft, men det er jo her vi jobber for å forandre næringen til å kunne tilby flere helårsarbeidsplasser. Vi tenker hele tiden på hva som skal til for at distriktshotellene skal ha mulighet til å drive godt hele året. Ringvirkningene av det vil være betydelige når vi tenker på samfunnsutvikling. Hvis flere kan bo hele året på et sted, istedenfor å flytte inn og ut om sommeren, vil de kanskje etablere seg der med familie, noe som gir mer aktivitet med barnehave, skole og annet lokalt servicetilbud. Det er mye som står på spill her. Reiselivet på Vestlandet er en nøkkelnæring i forhold til å ha et levende og pulserende Vestland, slik vi ønsker at det skal være. Reiselivet er en næring som er langt tyngre enn sin egen vekt, fordi den har så stor betydning for bolyst, det lokale arbeidsmarked og servicetilbud, sier Stein Ove Rolland.

Må få flere tyske hotellovernattinger

- Vi har sett på flyprognosene til Avinor, som er en viktig indikator for trafikkutviklingen. Halvparten av de utenlandske gjestene som kommer til Vestlandet om sommeren kommer med fly. I vintersesongen øker dette tallet til 70 prosent. Avinor beregner at internasjonal luftfart kun vil være tilbake på 75 prosent av 2019-nivå i 2022. Vi har tidligere hatt stor trafikk fra oversjøiske markeder og den asiatiske delen av dette markedet kommer ikke til å være tilbake i 2022. Så vi må isteden jobbe beinhardt i nabolandene, i Tyskland, Nederland, Frankrike, UK, etc., noe som vil bli krevende på grunn av den sterke konkurransen fra andre destinasjoner. Vi har tradisjonelt en ganske liten andel av gigantmarkedet Tyskland, hvis vi som land greier å være tydelig tilstede der og er dyktige til å posisjonere oss i segmenter vi kanskje ikke har vært så store på, kan det være muligheter. Vi er tradisjonelt store på feriehus, camping og bobil på et tyske marked, vi trenger å få enda flere av den delen av dette markedet som benytter hotellovernatting. Så jeg tror absolutt vi har muligheter.

Vi skal nå snart lansere en helt ny versjon av vår nettside fjordnorway.com, sammen med destinasjonene. Sparebanken Vest har gitt oss 6,6 millioner kroner, slik at vi kan utvikle en avansert reiseplanleggingsmodul, som skal gjøre det lettere for både nordmenn og internasjonale gjester å planlegge og reise rundt på Vestlandet. De fleste av oss har nemlig begrenset oversikt og kunnskap om hva vi har å by på. Dette blir et viktig verktøy for å påvirke oppholdslengde og forbruk og til å se flere steder i vår landsdel. Det er viktig for lokal verdiskaping og for enda høyere gjestetilfredshet. Det er fantastisk å få denne kapitalinnsprøytningen fra Sparebanken Vest og det viser at vi evner å finne penger til å jobbe for reiselivet, også utenfor reiselivet.

Så jobber vi også med å finne ut hva som kan trigge turister til å oppleve oss midt på vinteren. Vi har gjennomført en stor undersøkelse i fem land; USA, Spania, Tyskland, Danmark og Norge, der vi har testet ut vinteropplevelser på Vestlandet på 1000 respondenter i hvert marked. Interessen er der og dette gir oss verktøy til å legge opp kommunikasjonen til de forskjellige målgruppene. Det handler om å jobbe med innsikt og med verktøy som hjelper oss til å lykkes med målsetningene, mer helårstrafikk, lengre opphold og høyere forbruk, avslutter Stein Ove Rolland i Fjord Norge AS.

Scenarioprosjektet 2030

Med prosjektet «Scenario 2030» har reiselivet og fylkene på Vestlandet prøvd å se hva som er tenkelig, hva som er ønskelig, og hvordan de kan påvirke fremtiden?
Visjonen handler om å utvikle attraktivitet gjennom å være bærekraftig. Bærekraftig i form av at Vestlandet er et godt sted å bo, et godt sted å besøke, og at det er et godt sted å drive virksomhet innen reiselivet.
Attraktivitet handler i denne sammenheng om å være attraktiv for alle interessenter: For unge mennesker som velger studier og karriere innen reiselivet; for ansatte som ser reiselivet som fremtidsrettet og meningsfullt; for lokalbefolkningen som opplever turisme som et berikende og ønsket innslag; for investorer som ser lønnsomme muligheter til å utvikle reiselivet; og for storsamfunnet i form av politikere, etater og media som ser og anerkjenner reiselivets betydning og rolle.

Ti målsettinger som gjør reiselivet attraktivt gjennom bærekraft

Visjonen er konkretisert gjennom ti målsetninger som tilsammen er ment å dekke alle prioriterte dimensjoner av bærekraftbegrepet:
1. Ingen overturisme
2. Utslippsfri transport i regionen
3. Lange opphold
4. Helårsarbeidsplasser (bidra til lokal økonomi)
5. Opprettholde naturmangfold
6. Opprettholde kulturmangfold (stedsegenskaper)
7. Styrket kunnskapsutvikling og tilgang på kompetanse
8. Verdiskapingsvekst
9. Lønnsomhet
10. Bidrag til andres sektorers bærekraft