Annonse
- Jeg har vært i kontakt med mange som har det tungt, sier Clas Delp, forbundssekretær i Fellesforbundet.   Foto: Foto: Morten Løberg
Fellesforbundet

- Mange har gått permittert i snart ett år

Mange er også kommet i en økonomisk vanskelig situasjon, men i tillegg handler det også om det menneskelige, hvem du har rundt deg, eller om du i det hele tatt har noen rundt deg. Det er ikke lett å være alene og bli permittert, i en tid da det er restriksjoner på alt mulig man ellers har lov til å gjøre. Dette er jo en stor påkjenning i seg selv. Jeg har vært i kontakt med mange som har det tungt. Vi hører også at det er økning i inkassosaker, og det er spesielt lavtlønte som får disse kravene mot seg, det viser at folk sliter, sier Clas Haarek Delp, forbundssekretær i Fellesforbundet. 

- Ett er å klare seg økonomisk og menneskelig i noen uker, men nå det snart gått et helt år, uten at man vet når det hele er over. Lyset i tunnelen er blitt flyttet lengre og lengre frem. Vi fikk jo et håp i fjor sommer om at høsten ikke skulle bli så verst, men det håpet sluknet brått da regjeringen strammet til etter sommerferien. Deretter har det stort sett vært mørkt.

I Fellesforbundet er det de ansatte innen hotell/restaurant og luftfart som er de som er hardest berørt av innskrenkningene som følge av pandemien. Det er også en del bedrifter som har foretatt oppsigelser, fordi de ser for seg en annen driftsform når de åpner igjen. Enkelte vil legge om konseptene sine og har begrunnet oppsigelsene med det. Det er også gått ut oppsigelser til endel innen kantine- og cateringselskaper, det begrunnes ofte med at kundene har hjemmekontor.

Det som bekymrer oss i forbindelse med omstilling og varslet nedbemanning, er at vi kan få en næring som legger opp til enda mer deltid og løsere arbeidsvilkår, det er vår store bekymring.  

Det må stimuleres til bruk av reiselivsbransjen

- Det viktigste for oss er at regjeringen ser tiltak mot ansatte og bedrifter i en sammenheng. Vi har vært opptatt av at både dagpengeordningen og kompensasjonsordningene må ha samme varighet, ellers er det ikke noe poeng i det. Vi synes det har vært veldig vanskelig å forholde seg til kortsiktigheten i tiltak for bransjer som vi vet vil være rammet gjennom hele krisen. Alle skjønner at reiselivet ikke kommer tilbake til en ny normal før alt dette er over, da holder det ikke med et lappverk av tiltak. Regjeringen måtte presses til å forlenge dagpengeordningen og presses til å gi nye kompensasjonsordninger, som da kom etterskuddsvis. Det er endel bedrifter som bare har gitt opp og lagt ned, selv om de ikke har gått konkurs, det handler også om mangelen på forutsigbarhet. Vet du at du har ordninger som hjelper deg frem til krisen er over, og at du vet du har tilgang til disse i hele perioden, er du bedre istand til å vurdere om det du driver med er liv laga. Det er jo også ille hvis staten har gitt kompensasjon til bedrifter som nå likevel går konkurs.

Reiselivsnæringen er satt på pause, men det er helt klart at dette er en næring som skal tilbake så snart krisen er over. Dette er jo ikke en generell nedgangskonjunktur,  hvor man er nødt til å jobbe med omstilling. Det store bildet er jo at det reisebransjen driver med er blitt frarøvet oss. Folk vil reise, overnatte, spise og drikke i fremtiden også.

Når vi er ute av krisen bør regjeringen se på incentivordninger for å få fart på bransjen igjen. Det må stimuleres til bruk av reiselivsbransjen. Det offentlige som innkjøper bør kanskje gå foran, pluss at det innføres forskjellige incentiver for å få fart på økonomien. Skal man få en stor hotellnæring opp å stå igjen, trenges det nok hjelp. Restaurantnæringen vil mer naturlig ta seg opp igjen, så snart vi får lov til å gå ut og spise. Det tror jeg folk vil gjøre, de fleste er vel ganske lei av å sitte hjemme, avslutter forbundssekretær Clas Haarek Delp i Fellesforbundet.

Les hele artikkelen i Reiseliv1

Annonse
Annonse
Annonse