Reiselivsnæringen i Betlehem håpet på juleopptur – så ble grensene stengt takket være omikron

Jula skulle bli en høytid også for reiselivsnæringen i den palestinske byen Betlehem. Men med oppdagelsen av omikron ble grensene nok en gang stengt, og næringen hvor mer enn 20 prosent av byens befolkning jobber, må vente enda lenger på gjestene

De 228 rommene på Ararat Hotel i Betlehem hadde blitt skrubbet og vasket i påvente av nye gjester etter å ha stått tomme i nesten to år.

Et pyntet tre og juledekorasjoner står klart til glede for kun de sju av 105 ansatte som ikke har mistet jobben. I likhet med de andre hotellene i Betlehem er Ararat uten gjester.

– Vi hadde forventet omtrent 70 prosent dekning i jula, men alle reservasjoner fra utlandet har blitt avbestilt, sier hotellsjef Augustine Shomali.

Betlehem er en palestinsk by på Vestbredden, et område som har vært under israelsk okkupasjon siden 60-tallet. Ifølge kristen tradisjon er dette stedet der Jesus ble født. I normale tider strømmer turistene til byen i desember.

Israel kontrollerer alle innfartsårer til byen, og da regjeringen i oktober kunngjorde at det skulle åpnes opp for turister fra 1. november, ante innbyggerne håp om en god jul.

Men mindre enn en måned senere, mens hoteller og butikker bestilte varer, vasket og stelte i stand til høytiden, stengte Israel grensene igjen.

Det første tilfellet av omikron, en svært smittsom variant av koronaviruset som først ble oppdaget i Sør-Afrika, hadde blitt funnet i Israel. Utenlandske turister fikk ikke lenger komme til landet.

Det eneste Shomali kan håpe på denne jula, er dermed lokale turister. Kun et dusin rom på hotellet er reservert gjennom julehelga.

Hotellsjefen følger nøye med på nyhetene i Israel, i håp om at det kan komme lettelser på innreisereglene. Men israelske medier melder om en stor bølge med omikrontilfeller vest i landet, og det er mer sannsynlig at regjeringen strammer inn reglene enn at de gjør det motsatte.

Israelske hoteller har fått kompensasjonsmidler fra staten, men det har ikke kommet palestinske virksomheter til gode. Shomalis levebrød avhenger at politikken til regjeringen i et land der han ikke kan stemme.

Før pandemien besøkte mer enn tre millioner mennesker Betlehem hvert år. Mer enn 20 prosent av befolkningen i byen jobber i reiselivsnæringen, og arbeidsledigheten har steget fra 23 til 35 prosent gjennom pandemien.

De palestinske selvstyremyndighetene, som styrer store deler av Vestbredden, står midt i en økonomisk krise og har bare tilbudt berørte arbeidere i Betlehems hardt rammede reiselivsnæring et engangsbeløp på drøyt 2.000 kroner.

Afram Shaheen selger armensk keramikk i butikken sin utenfor Fødselskirken. Han sier til nyhetsbyrået AFP at det ikke er noe arbeid å gjøre.

– Jeg åpner butikken, drikker en kopp kaffe og går hjem, sier han mens han røyker en sigarett.

Han sier han bare har hatt en enkelt kunde siden Betlehem ble den første palestinske byen til å bli stengt ned i mars 2020. Det var en fransk kvinne som kjøpte keramikk for 23 dollar.

– Det pleide å være lommepenger for meg, sier Shaeen, som forklarer at han bruker omtrent 27 dollar på sigaretter hver dag.

Ved siden av ligger en butikk som selger ikoner laget av oliventre. Eier Nadia Hazboun sier at håndarbeiderne i byen, som spesialiserer seg på arbeid med tre og perlemor, har sluttet helt å jobbe.

Mange har solgt butikkene sine, sier hun, og legger til at uten hjelp fra styresmaktene sto både eiere og ansatte overfor gjeldsproblemer og mulige søksmål.

– Jeg pleide å stenge butikken kl. 21 om kvelden. Nå er byen helt ødelagt. Denne nedstengingen er en katastrofe, sier Hazboun.

Betlehem har kommet seg gjennom en rekke kriser de siste tiårene. Spesielt har oppblomstringer i konflikten mellom Israel og Palestina ført til sviktende turiststrømmer.

Ifølge Shomali overlever befolkningen nå på håp. På spørsmål om han har håp for neste jul svarer han:

– Neste jul? Jeg har håp for påsken.