Får ikke lovet lønnsstøtte – taper millionbeløp

Døgnvills daglige leder Tarje Haakstad viser NRK rundt i burgerkjedens luftige og moderne lokaler vis-a-vis Operaen i Oslo. Endelig er kundene tilbake etter to tøffe koronaår.

Under vinterens koronanedstenging beholdt Døgnvill alle sine ansatte i jobb, fordi staten lovte å ta en vesentlig del av lønnskostnadene gjennom ordningen med lønnsstøtte.

Men det var bare ett problem: ordningen var ikke tilpasset bedrifter som utbetaler lønn på etterskudd – slik Døgnvill gjør.

– Vi ble forespeilet dette og holdt folk i arbeid på grunn av lønnsstøtteordningen. Men på slutten her blir vi stående med en stor del av regningen, sier Haakstad til NRK.

– Hadde vi visst at dette ble praktisert på denne måten, kunne vi navigert annerledes. Vi kunne tatt ferie eller permittert og gjort dette på andre måter som hadde gjort at desember, januar og februar så mye penere ut enn det gjør nå.

– Hvor mye tapte du?

– Det tør jeg ikke tenke på. Det vet jeg ikke, men det er klart at det er millionbeløp.

Burgerkjeden feirer i disse dager tiårsjubileum og har fem restauranter rundt om i landet. Døgnvill har omkring 150 ansatte og omsetter for rundt 130 millioner kroner.

Ber Vedum ordne opp

Den siste ordningen med lønnsstøtte kom på plass før jul etter press fra partene i arbeidslivet. Poenget med ordningen var at bedrifter kunne permittere ansatte og få dekket en solid slump av lønnen deres av staten. Dermed slapp koronarammede bedrifter å si opp ansatte.

Men mange bedrifter har nå henvendt seg til NHO og forklart at de faller utenfor ordningen – mange av dem fordi de utbetaler lønn på etterskudd.

I et brev til finansminister Trygve Slagsvold Vedum, skriver NHO Reiseliv og NHO Service og Handel at «tildeling av lønnsstøtte må kunne skje når saksbehandleres skjønn viser at bedriften kvalifiserer til støtte».

Den enkle forklaringen på hvorfor de faller utenfor til tross for at de oppfyller kravet i loven, er at Skatteetaten har snevret inn hva de mener er riktig måte å dokumentere om man oppfyller kravet, nemlig med såkalt A-melding innlevert samme måned. Dette gjør at de utelukker svært mange i overnatting og serveringsbransjen, som utbetaler lønn i etterkant på grunn av varierende antall vakter i måneden per ansatt.

Sjef for NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, sier bedrifter som beholdt sine ansatte i jobb under nedstengningen i desember, januar og februar, risikerer å ikke få lønnsstøtte, slik de var lovet.

– Årsaken er at Finansdepartementet har valgt en beregningsmåte som ikke stemmer med den praktiske måten reiselivet utbetaler lønn på, sier hun til NRK.

– Det betyr at de, for å si det rett ut, er lurt, og at bedriften har påtatt seg større utgifter enn det de har råd til. I verste fall kan det bety at det truer hele økonomien til bedriften. Det vil variere, men de enkeltbedriftene som er fortvilt over dette, har vært veldig tydelige i sin sak.

Krohn Devold frykter enden på visa er at de bedriftene som faktisk permitterte alle sine ansatte, er de som kommer best ut, og ikke de bedriftene som faktisk prøvde å beholde de ansatte i jobb.

Finansdepartementet svarer i en e-post til NRK at det har mottatt brevet fra NHO, men ikke vil kommentere saken før brevet er besvart.

https://www.nrk.no/norge/burger-sjefen-fortviler-_-taper-millionbelop-1.16009878