Konsernsjef Anko van der Werff har ikke gitt opp troen på at SAS kan reddes selv om de har tapt 1,5 milliarder på streiken. Foto: Chris Anderson/TT / NTB

Publisert: 19. juli 2022 kl 10.42
Oppdatert: 25. juli 2022 kl 10.10
Magne Lerø (født 7. april 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, bransjeavisen Dagligvarehandelen og magasinet Plot gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

SAS på vingene i fortsatt turbulens

­Det er visst nesten like gjevt å være eier av et flyselskap som å ha eierandeler i en fotballklubb. Da Flyr og Norwegian skulle hente inn kapital etter koronaens herjinger, manglet det ikke på villige investorer.

Da Oslo børs åpnet i dag, steg kursen på SAS-aksjer med 20 prosent. Kursen steg også dagen før, selv om streiken var på vei inn i den tredje uken. SAS regner med å ha tapt 1,5 milliarder på arbeidskonflikten. De har satt i gang en konkursbeskyttelse etter amerikansk lovgivning som også kan koste noen milliarder.

Det er altså et selskap på bunnen som opplever at noen har tro på at de kan klare å reise seg igjen - selv om kassen en bunnskrapt, konkurransen skjerpet og omdømme er til å grine av.

Det er surt, eller rettere sagt dramatisk, å tape 1,5 milliarder på en streik når kassen begynner å gå tom. Men tapet er ikke så stort at SAS-ledelsen har gitt opp sine planer for å redde selskapet.

Restruktureringsplanen SAS Forward ligger fast. De skal kutte kostnader på 7,5 milliarder. Pilotene bidrar her med 800 millioner.

Konsernsjef Anko van der Verff mener han skal kunne legge fram en troverdig driftsplan som gir overskudd. SAS-ledelsen mener det bør være mulig å hente inn 9 milliarder i ny kapital dersom de kommer til enighet med kreditorene.

Når det skal hentes inn ny kapital og forhandles med kreditorene, er det et pluss at selskapet har en avtale med pilotene som sikrer at det ikke kan bli streik før om fem og et halvt år. Det gir forutsigbarhet i en bransje som plages av streiker.

Saken fortsetter under annonsen

Om SAS lykkes med å hente inn kapital og få til avtaler med kreditorene, skjer den viktigste kampen likevel i markedet. Norwegian og Flyr er i støtet. De har kapret markedsandeler både før og under streiken.

SAS kan ikke forvente at næringslivskundene vender tilbake på samme nivå som før koronaen. De må i større grad rette seg inn mot privatmarkedet. Her er det pris som teller i en helt annen grad enn i bedriftsmarkedet.

SAS ligger etter Norwegian og Flyr i å tilpasse seg lavprissegmentet. De kan håpe på at det fortsatt er en del som vil betale ekstra for bedre service og økt fleksibilitet. De må imidlertid kalkulere med at en del lojale SAS-kunder har skiftet selskap.

Leder for Norske SAS-flygeres forening, Roger Klokset, sier til NRK at han langt fra er fornøyd med avtalen de har undertegnet. Pilotene har gått med på et lønnskutt på fem prosent og får dårligere betingelser når det gjelder arbeidstid.

De vil få en viss lønnsjustering framover, men avtalen de har inngått, skal gjelde i vel fem år.

De oppsagte pilotene får tiltre sine stillinger igjen og beholde sin ansiennitet.

Klokset mener de har sikret den skandinaviske modellen, men til en veldig høy pris. De peker også på at tariffavtalen skal gjelde for alle piloter i SAS-selskapene.

Saken fortsetter under annonsen

Når pilotene må godta fem prosent lønnskutt og dårligere arbeidsbetingelser i fem år, må den skandinaviske modellen kunne sies å være temmelig uthulet.

Det er de som frykter at avtalen pilotene har inngått, vil svekke den norske arbeidslivsmodellen. Dét er det ingen fare for. SAS er i en helt spesiell situasjon. De konkurrerer for en stor del internasjonalt der det er vanlig med innleie av personell for å sikre nødvendig fleksibilitet.

Pilotene har strukket seg så langt med hensyn til lønnsreduksjon og variabel arbeidstid at SAS-ledelsen har oppnådd det de mener må til for å overleve i en skjerpet konkurransesituasjon.

450 SAS-piloter beholder sitt ansettelsesforhold til lavere lønn og dårligere betingelser. Det betyr ikke at de er sikret fast jobb i lang tid. Det er det markedet som vil avgjøre. SAS kan bli tvunget til å bygge ned selskapet for å sikre lønnsomheten. Da vil både piloter og andre bli sagt opp.

Oppsigelser strider ikke mot den norske arbeidslivsmodellen. Basis i modellen er faste stillinger. Faste stillinger forutsetter et selskap som er sterkt nok til å ta risikoen på faste stillinger når konkurrentene leier inn personell eller ansetter i stillinger der lønnen er lavere og fritiden mindre.

Ledige stillinger – reiseliv