Tap for Norwegian i Efta-domstolen i strid om klimakvoter

Norwegians rekonstruktør mente det ville være forfordeling (sic) av staten som kreditor dersom staten kan kreve klimakvotene fullt ut, i stedet for bare dividende, som alle andre kreditorer, skriver Rett 24.

Klimakvotesystemet fungerer slik at kvotepliktige virksomheter, slik som Norwegian Air Shuttle (NAS), årlig må levere tilbake klimakvoter tilsvarende den mengde CO₂ de slapp ut året før.

Tanken er at deltakerne i systemet slik skal oppmuntres til å bruke mindre enn sine tildelte kvoter, slik at et eventuelt kvoteoverskudd kan selges til andre aktører. Kvotene blir dermed et slags omsettelig verdipapir.

Spørsmålet som det norske rettssystemet nå skal ta stilling til, er hva som skal skje med disse kvotene når et selskap blir insolvent, slik Norwegian ble i 2020, og risikerer å gå konkurs.

Våren 2021 varslet Norwegians rekonstruktør at boet ville nekte å gi tilbake alle klimakvotene det skyldte. Selskapet ville kun gi tilbake en andel som tilsvarte den dividenden andre kreditorer måtte ta til takke med.

Dette ville i praksis bety at kvotene Norwegian hadde brukt året før, kunne realiseres, og verdiene fordeles på kreditorene.

Staten var uenig og ila Norwegian et overtredelsesgebyr på nesten 400 millioner kroner.

Det er gyldigheten av dette vedtaket tvisten nå står om i Oslo tingrett. I den anledning har tingretten bedt Efta-domstolen om en rådgivende uttalelse, ettersom kvotesystemet er hjemlet i EUs klimakvotedirektiv. Og i Efta-domstolen vant altså staten fram med sitt syn.