Reiselivsforsker advarer mot for mange turister

Mange lokkes av spektakulære Instagram-bilder fylt med majestetiske fjell, vakre utsiktspunkter og det forførende nordlyset, skriver Børsen. For lokalt næringsliv og kommune betyr økt turisme klirrende mynt i kassa. Det glansbildene imidlertid ikke viser er trengsel, kostbare redningsaksjoner, og en natur som betaler prisen i form av støy, søppel, forurensing og slitasje

Slår alarm: - Vil få problemer

- Hvis vi ikke tar innover oss alvoret med et økende antall turister, vil vi få problemer, lyder den klare beskjeden fra reiselivsforsker Åsa Helen Grahn ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Norge opplever en rekordstor tilstrømning av overnattingsturister, viser tall fra SSB.

Mens reiselivsnæringa jubler over utviklingen, og Norges-reklamen blomstrer på sosiale medier, slår andre kraftig alarm om det som utspiller seg utenfor kameralinsas rekkevidde.

I Lofoten - en av Norges mest populære turistdestinasjoner - har økt pågang av turister ført til kraftig press på lokal infrastruktur, som parkeringsplasser, søppel og sanitære forhold.

- Betraktelig økning

I Lofoten har alarmen gått for fullt de siste åra om en infrastruktur som ikke tåler de store turistmassene.

Selv om tilstrømningen er klart størst i sommermånedene, stålsetter lokale aktører seg nå på inntoget av vinterturister. Hvert år er det behov for flere redningsaksjoner - tross fysiske sperringer og tydelige advarsler om farlige forhold.

Dette har ført til til økt pågang på redningstjenesten, og ulykkesfrekvensen har gått opp. Dårlige forhold som frost og is øker også risikoen.

- Er farlig

Grunneier Sverdrup, som også er folkevalgt i Moskenes, har blant annet foreslått å bygge en gondolbane opp til Reinebringen, slik at fjellet kan oppleves på en tryggere måte.

Han påpeker at man kunne fysisk stengt fjellet, men det er ikke er hjemmel i lovverket til å gjøre det.

Overfor Lofotposten har konstituert plan- og næringssjef Gustav Fauskanger Pedersen forklart at fjellet er sperret for vintersesongen. Kommunen har imidlertid ikke myndighet til å nekte noen å bevege seg i norsk natur.

Flere ulykker

Å ferdes i norsk natur kan by på utfordringer og krevende terreng. Én kommune som nylig tok grep og fjernet «Instagram-vennlige» bilder fra sine nettsider, er Flekkefjord.

Det skriver Fædrelandsvennen, som oppgir at intensjonen er å begrense antall besøkende til det populære turmålet Brufjellhålene. I år har tre personer mistet livet etter å ha havnet i sjøen ved jettegrytene, deriblant en 27 år gammel mann og et kjærestepar i 20-åra.

Lokale reiselivsaktører gir også klare advarsler på sine nettsider og oppfordrer til å unngå all ferdsel til Brufjellhålene i vintermånedene.

«OBS! ADVARSEL! Vi gjør oppmerksom på at turen til Brufjellhålene er krevende. Og nede ved Brufjellhålene står man på en avsats med med en skrent rett ned i åpent hav, der det ofte er både sterke havstrømmer og store bølger. Et fall i sjøen her er forbundet med livsfare.», heter det hos blant andre Visit Norway på Sørlandet.

Preikestolen slår stadig nye besøksrekorder

Et annet klassisk turistmål, som slår stadig nye besøksrekorder, er Preikestolen i Lysefjorden. Ved enden av november hadde 382 000 mennesker besøkt den ikoniske fjellformasjonen.

- Det har vært en kraftig økning, og sett bort fra en liten dupp under pandemien, har vi egentlig hatt evig vekst de siste 15 åra, sier daglig leder Helge Kjellevold i Preikestolstiftelsen og Lysefjorden Utvikling AS.

Han mener sosiale medier spiller en sentral rolle for den kraftige veksten, og erkjenner at dette har sine utfordringer.

- Dette er noe vi jobber kontinuerlig med. Vi er til stede og tilgjengelige 365 dager i året og oppfordrer de som ikke er skikket for turen til å snu. På grunn av sosiale medier kan folk dukke opp når som helst, også julaften eller nyttårsaften.

Han forklarer at mange undervurderer utfordringene med mørket og kulden.

- Det er mye å ta hensyn til, særlig fordi mange besøkende kommer fra andre deler av verden og kanskje ikke er klar over hvor tidlig det blir mørkt her om vinteren.

Tok krisegrep

Dagbladet har også skrevet om hvordan Instagram-drevet turisme til Trolltunga i Hardanger har eksplodert på få år.

I 2010 var det 800 besøkende til Trolltunga. Åtte år seinere, i 2018, hadde antallet eksplodert til 87 000 turister fra hele verden.

Seinest i mai i år måtte to unge amerikanske turister hentes ned, til tross for at de hadde blitt advart flere ganger om at de startet turen for seint på dagen.

For å få bukt med utfordringer som dette, har Trolltunga AS, et aksjeselskap eid av Ullensvang kommune opprettet en fjellvakttjeneste, noe lik den ved Preikestolen.

Viktig nøkkel

Et viktig verktøy for å håndtere utfordringene knyttet til overturisme, har mange steder i verden vært å innføre turistskatt.

Midlene brukes ofte til å finansiere vedlikehold av lokal infrastruktur, beskytte sårbare naturressurser og redusere belastningen på lokalsamfunn.

I november la regjeringen fram et forslag til turistskatt i Norge. Den blir åpen for alle kommuner, og de kan ta inntil 5 prosent i avgift for overnatting, både på hotell og tjenester som Airbnb. Forslaget møter imidlertid motstand fra flere - deriblant NHO Reiseliv.

- Vi risikerer at villcamping blir mer utbredt, noe som gir økt slitasje på naturen og flere konflikter i lokalsamfunnene, har administrerende direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, uttalt ifølge NTB.

Reiselivsforsker Grahn istemmer:

- Besøksbidrag er et interessant tiltak, selv om jeg ikke er helt imponert over forslaget som ligger på bordet nå. Det vi trenger er bedre besøksledelse, der turistaktører og kommunene går sammen om å se på løsninger for å spre masseturismen, sier hun til Børsen og fortsetter:

- Et forslag kan være å være enda tydeligere til stede på for eksempel sosiale medier, for å treffe turistene der de befinner seg.