─ Det som er svært gledelig er at regjeringen har lyttet til bransjens ønske om kompetanseheving og videreutdanning av reiselivsansatte. Men dette statsbudsjettet anerkjenner ikke krisens varighet for næringen, og de konsekvensene pandemien vil ha for reiselivet i lang tid, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv.
─ Det er skuffende at regjeringen fastsetter markedsføringsmidlene på nivået før pandemien, i en tid der vi trenger massiv innsats for å hente tilbake utenlandske gjester som utgjør hele 1/3 av kundemassen. Videre er det skuffende at flypassasjeravgiften gjeninnføres i en tid der flybransjen ligger nede, og særlig Nord-Norge rammes, fordi flytransport ofte er eneste reelle alternativ, fortsetter Krohn Devold.
─ Vi mangler fortsatt utenlandske gjester og det vil ta lang tid å få dette markedet tilbake. Det reiselivet trenger nå er økte midler til profilering, ikke før-pandemi-nivå, og at det legges tilrette for å få fart på utenlandstrafikken, snarere enn å begrense den ved å gjøre det dyrere å feriere i Norge, fortsetter Krohn Devold.
Dette er de viktigste sakene som berører reiselivet i forslaget til statsbudsjettet:
Viderefører utdanningsmidler og bevilger penger til fleksibel utdanning
Regjeringen foreslår å videreføre utdanningsmidlene for permitterte og medarbeidere ut 2022. Det har vært stor interesse for bransjeprogrammet for reiseliv, med ulike kompetanse- og videreutdanningskurs som ble gjennomført i 2020 og 2021.
Videre foreslår regjeringen å bruke 149,5 millioner kroner til fleksibel utdanning, noe som tilsvarer en økning på ca. 50 millioner kroner sammenliknet med 2021. I tillegg foreslår regjeringen å videreføre tilskuddet til ordningen Fagbrev på jobb. Ordningen er ment for personer som er i lønnet arbeid, men mangler den formelle kompetansen. Dette er et viktig tiltak for å øke andelen faglærte til bransjen.
Viderefører ikke ekstra bevilgninger til markedsføring
Regjeringen bevilger 181,5 millioner kroner til markedsføring av Norge. Det er en reduksjon på 51,5 fra 233 millioner som ble særskilt bevilget til markedsføring under pandemiåret 2021. Det vil si nivået er det samme som før pandemien, men NHO Reiseliv-direktøren understreker at det vil ta flere år å få tilbake det utenlandske markedet:
Gjeninnfører flypassasjeravgiften
NHO Reiseliv-direktøren reagerer på at regjeringen gjeninnfører flypassasjeravgiften fra og med 1. januar 2022:
─ Regjeringen skrotet flypassasjeravgiften i 2020 som et viktig krisetiltak, men dette burde vært videreført ut 2022. Flybransjen er langt ifra tilbake til normal drift, og det siste vi trenger nå er dyrere reiser til Norge. Det tar tid å gjenreise luftfarten. Norsk reiseliv opererer i et internasjonalt marked. Ekstra kostander på transportleddet kan vri etterspørselen over til konkurrenter i andre europeiske land. For reiselivet i Nord-Norge, som er helt avhengig av utenlandske turister i vintersesongen, er dette svært dårlige nyheter, fortsetter Krohn Devold.
Flypassasjeravgiften gjeninnføres fra 1. januar 2022 med satser på 80 kroner per passasjer for flygninger med sluttdestinasjon i Europa og 214 kroner per passasjer for andre flygninger. Satsene tilsvarer de som gjaldt før flypassasjeravgiften ble avviklet, men er prisjustert til 2022-nivå.
Viderefører lavmomsen til 12 prosent
Regjeringen viderefører reiselivsmomsen på 12 prosent. Regjeringen reduserte momsen til 6 prosent som et midlertidig krisetiltak i 2020, men momsen ble satt opp igjen til 12 prosent fra og med 1. oktober 2021. NHO Reiseliv har lenge krevd samme moms for restaurant og take-away, men der kom det ingen endringer.
─ Det vil ta lang tid for disse bransjene å komme tilbake til normalen. Senterpartiet har programfestet å senke momsen permanent, og vi forventer at de kjemper igjennom dette i den nye regjeringen, sier Krohn Devold.
─ Den midlertidige momsreduksjonen burde vært videreført ut året, og vi ber den nye regjeringen ta grep for å sikre en lavere moms i gjenreisningsperioden, fortsetter Krohn Devold.
Lettelse i verdsettelsesrabatten på 50 prosent
I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslår regjeringen en lettelse i verdsettelsesrabatten i formuesbeskatningen for bedriftene på 50 prosent (opp fra dagens 45 prosent).
─ Dette er positivt for det betyr lavere formueskatt for frittstående distriktshotell og reiselivsbedrifter med egen bygningsmasse. Sparekontoene til reiselivsbedriftene er nå tom og formuesskatten må betales selv om hotellene går med store tap, sier Krohn Devold.
─ Vi skulle helst sett at formueskatten ble fjernet helt, men dette går i riktig retning. Vi forventer at Senterpartiet vil slåss for at dette blir stående, og bidrar til at norskeide hotell og reiselivsbedrifter får redusert formuesskatt i neste stortingsperiode, avslutter Krohn Devold.