Europa letter på koronagrepet

Danskene kan fra tirsdag leve som før pandemien, og i flere andre europeiske land trappes smitteverntiltakene ned. Men for de uvaksinerte er framtiden uviss.

Både i Nederland og Frankrike har myndighetene antydet at lettelsene vil komme gradvis de kommende ukene.

Sammen med en rekke andre europeiske land iverksatte de i slutten av fjoråret strenge tiltak for å demme opp for den kraftige smittespredningen som omikronvarianten har ført til.

Men det var før ekspertene var sikre på at omikronsmitte førte til et mildere sykdomsforløp enn tidligere virusvarianter.

Nå har Danmark kunngjort at covid-19 ikke lenger regnes som en samfunnskritisk sykdom og opphevet stort sett alle restriksjoner, bortsett på kravet om koronapass eller negativ test ved innreise.

Og snart kommer Finland etter. Mandag opplyste statsminister Sanna Marin at alle koronarestriksjonene skal oppheves i løpet av februar.

Det var imidlertid britene som var først ute med å tilbakestille til en normal hverdag. 27. januar ble de aller fleste restriksjonene opphevet, deriblant påbudet om å bære munnbind. Også kravet om å vise koronapass for å komme inn på nattklubber og store kultur- og idrettsarrangementer, ble fjernet.

Denne uken vil det dessuten ikke lenger være noe tak på antall besøkende på landets sykehjem, og mandag rykket det britiske sykepleierforbundet RCN ut og krevde at regjeringen også opphever vaksinepåbudet for helsearbeidere.

Forbundet mener at påbudet utgjør en fare for pasientene fordi mange stillinger i helsevesenet nå er ubesatte som følge av vaksinepåbudet.

I andre land skjer gjenåpningen mer gradvis enn i Danmark og Storbritannia.

Nederland gjenåpnet nylig restauranter, teatre, museer og kinoer for første gang på en måned, og i Frankrike er det ventet at hjemmekontor-påbudet blir lempet på i starten av februar.

Andre land holder fortsatt igjen, som Tyskland og Sverige, men svenskene håper at lettelser er rett rundt hjørnet. Nåværende smitteverntiltak gjelder kun fram til 10. februar.

Fortsatt er smittetallene skyhøye i Europa, men ettersom myndighetene tror at smitten snart vil avta, starter gjenåpningen likevel.

I slutten av januar kunngjorde Spanias helseminister Carolina Darias at alt tyder på at toppen er nådd.

– Alt tyder på at infeksjonskurven faller. Tallene viser en tydeligere nedgang dag for dag, sa hun.

Da hadde Spania registrert nesten 1,5 millioner smittetilfeller i løpet av to uker, samtidig som antall koronapasienter på sykehusene har begynt å falle.

Flere land justerer farten på gjenåpningen ut fra hvor stor del av befolkningen som er fullvaksinert og hvor mange som har fått en oppfriskningsdose. Her ligger land som Danmark og Portugal på topp, mens vaksinegraden er lavere i land som Tyskland og Nederland.

Men selv om smitteverntiltakene er på retur, er det høyst usikkert om europeiske land også vil skrote bruken av koronapass, slik britene har gjort. Hellas går motsatt vei. Fra tirsdag kreves en oppfriskningsdose for å spise, drikke og delta på arrangementer innendørs.

Italia, Frankrike og Belgia sier også nei til uvaksinerte på restauranter og kulturarrangementer, og i Østerrike har myndighetene gått enda lenger.

Her ble forskjellsbehandlingen mellom vaksinerte og uvaksinerte introdusert allerede i november, og fredag innføres vaksinepåbud for alle over 18 år.

Det betyr i praksis at uvaksinerte verken kan oppsøke offentlige steder eller møte fysisk opp på jobben.

Men påbudet skal ikke håndheves før i mars, og innen da kan verden ha fått ny kunnskap om hvorvidt pandemien er i ferd med å ebbe ut, slik mange eksperter nå tror og håper på.

Bruken av koronapass skulle både få flere til å vaksinere seg og sikre at virksomheter kunne holde åpent uten at samfunnet risikerte for stor smittespredning. Men når koronaviruset har mutert til en mildere variant, må myndighetene vurdere om det fortsatt kan forsvares, både etisk, helsefaglig og samfunnsøkonomisk.

De må også avgjøre om det er verdt det høye konfliktnivået mellom myndigheter og vaksinemotstandere, som i uke etter uke har ført til store demonstrasjoner i både Tyskland, Belgia, Nederland, Frankrike og Østerrike.

I Østerrike har titusener samlet seg i gatene siden regjeringen kunngjorde vaksinepåbudet. Landets sikkerhetstjeneste DSN advarte før helgen om at landet nå tiltrekker seg ytterliggående vaksinemotstandere fra andre land.

Utviklingen omtales som «svært, svært skremmende» av landets sikkerhetssjef Omar Haijawi-Pirchner, som sier at utenlandske vaksinemotstandere bruker demonstrasjonene til å spre høyreekstrem ideologi og antisemittisme.

– Vi ser mange mennesker som er svært radikalisert, uttalte DSN-sjefen rett før helgen.