Reiseliv

Ordfører i verdensarvkommunen Vega sier han aldri ville ha stemt ja til verdensarvstatus dersom han hadde visst det han vet i dag.

Ordfører angrer på verdensarvstatus

Ordfører i Vega kommune sier han aldri ville ha stemt ja til verdensarvstatus dersom han hadde visst det han vet i dag, skriver Dagsavisen.

Publisert Sist oppdatert

­– Hvis meningen er at verdensarvområdet skal være naturreservat, så må man si det før man sender søknaden. Man må ikke si at man får samme mulighet for næringsutvikling som resten av landet, hvis man har andre tanker bak, sier Andre Møller, ordfører i Vega.

Kommunen har i en årrekke stått i en spagat mellom videreutvikling av oppdrettsnæringen i kommunen, og beholde verdensarvstatusen. Ifølge Møller var avtalen de inngikk med staten, da det ble søkt om verdensarvstatus, at de skulle få mulighet til å ha næringsutvikling i området, og ikke et vern.

Lang konflikt

I 2004 ble Vegaøyene i Vega kommune i Nordland skrevet inn på UNESCOS liste over verdens natur- og kulturarv. Det ble gitt på bakgrunn av hva som ble regnet som et unikt kulturlandskap, som et resultat av samspillet mellom menneske og natur over lang tid.

Verdensarvstatusen har gjort at oppdrettsnæringen har hatt vansker med å etablere nye anlegg i området.

I 2014 startet arbeidet om en felles plan for sjøarealene på Helgeland, en såkalt kystplan, for å legge bedre til rette for havbruksnæringen. Vega kommune avsatte to områder, Hysvær og Rørskjæran, til oppdrett.

Men oppdretts-ønsket har fått innsigelser fra flere hold. Begge områdene ligger innenfor verdensarven, og det har kommet innsigelser fra både Riksantikvaren og Statsforvalteren i Nordland, ifølge Brønnøysunds avis

Gått glipp av 35 millioner kroner

Ordfører Møller sier kommunen settes tilbake mange tiår i utvikling, ettersom 80 prosent av sjøarealene til kommunen er innenfor verdensarv-sonen.

Møller sier kommunen har tapt opp mot 35 millioner siden 2018, basert på produksjonene de omsøkte anleggene kunne hatt.

– Det er store penger for oss, og vi har jo slitt med økonomien de siste 15–20 årene. De siste fire årene har det vært litt romsligere, men det er på grunn av inntektene fra havbruksfondet gjennom de andre anleggene vi har, sier han.

Han sier turismen som kommer fra verdensarv-statusen ikke er økonomisk nok på sikt.

– Vi er blitt 200 innbyggere færre siden 2004. All skatt vi betaler går til staten, så blir det fordelt tilbake etter innbyggertall. Derfor har vi gått ned i inntekt, på grunn av fall i innbyggertall. Så turisme er ikke den rette medisinen, sier han.

Hvis departementet gir avslag på oppdrettslokalitetene, vil Møller at folket på Vega skal få muligheten til å si om de vil ha verdensarvstatus eller ikke gjennom en folkeavstemning.

Steile fronter

Kommunestyrets vedtak om å tillate oppdrettsområdene fikk 14 av 15 stemmer. Den ene som stemte mot, var Per-Anton Nesjan (Rødt).

Nesjan forklarer at saken er svært betent i lokalsamfunnet, med et hardt debattklima, og håper en avgjørelse vil roe ned den ampre stemningen.

– Det har vært så mye uenighet, at folk ikke har hilset på hverandre. Vi må tåle at det er normal politisk debatt, og at folk er uenig. Det vil det være på slike utviklingsspørsmål, særlig når det blir enten-eller. Men det er et håp for fremtiden, at det skal bli lettere å være i lag.

Powered by Labrador CMS