Endringsforslaget kommer etter at Oslo denne uken satte ny lav smitterekord, tallene på landsbasis er stabile, det nærmer seg innføring av coronapasset og at vi nærmer oss flokkimmunitet.
Tom Greni, som driver 13 utesteder i Bergen, er en av byens største utelivsaktører. I et intervju med Dagbladet 14. juni, er han krystallklar på at kravet om bordservering ikke fungerer. Til avisen sier han:
– Jeg snakket akkurat med Mattilsynet, som har jobben med å følge opp utestedene. Der er kravet at vi lager vår egen risikovurdering. Og vår risikovurdering er at denne bordserveringen utgjør den største smitterisikoen.
Greni sier til avisen at kravet om bordservering i praksis resulterer i at mange flere servitører beveger seg rundt i lokalet, mens bestilling via kø, med én servitør bak pleksiglass, ville vært mer smittevennlig. Greni legger til at plikten har store økonomiske konsekvenser i form av høye personalkostnader. Han understreker at plikten fungerte bedre i vinter da det var mindre uteservering.
Kostnadskrevende og lite logisk
Næringspolitisk talsperson i NHO Reiseliv, Ole Michael Bjørndal, sier at mange medlemsbedrifter stiller spørsmål ved smitteverneffekten og hensiktsmessigheten av dette tiltaket.
– Bordserveringsplikten er et kostnadskrevende tiltak som har vært med oss lenge, men som samtidig har veldig liten bevist smitteverneffekt. Det er liten logikk i at man klokka 23 om kvelden kan gå til baren og bestille seg en Farris, men ikke en øl, sier næringspolitisk fagsjef i NHO, Ole Michael Bjørndal til Børsen.
I brevet til Helsedirektoratet påpeker NHO Reiseliv at begrensningen først og fremst rammer serveringssteder som veikroer, turisthytter, familierestauranter og lignende, hvor det uansett foregår liten skjenking av alkohol. Mange av disse har lagt opp sitt konsept slik at gjestene selv henter det som er bestilt ved disken, og selv tar med varene til sitt bord. Dette kan de i dag gjøre med mat og mineralvann, men ikke med en halvliter øl.