80 milliarder potensielle delikatesser

På 1980-tallet invaderte kongekrabben for alvor norskekysten. Den kom til Finnmark fra Murmanskfjorden, der den var satt ut på 1960-tallet. Til å begynne med ble den ansett som en pest og en plage av fiskerne, etterhvert ble det åpnet for et innbringende fiske av denne velsmakende krabben. Nå er en ny, spennende art, i enormt antall, på vei inn i norsk gastronomi.

Kråkebollen har lenge vært uten fiender langs store deler av kysten, og nå er det blitt milliarder av dem. På grunn av overfiske for 40 – 50 år siden, forsvant mye torsk, steinbit, krabbe og andre av kråkebollens predatorer. Resultatet er blitt at kråkebollene har kunnet formere seg uhemmet og de har tatt for seg av tang og tare, slik at forskere og fiskere nå sier havbunnen mange steder ser ut som ørken. Slike steder tilbyr ikke mat eller innbydende omgivelser for fisk og skalldyr, unntaket er kråkebollene.

Nå har rundt 80 milliarder kråkeboller spist opp store områder med tareskog langs kysten, fra Finnmark til Trøndelag.

- Det får store konsekvenser for livet i havet, forteller forsker Hartvig Christie i Norsk institutt for vannforskning (Niva) til NRK.

– En kvadratkilometer med tareskog kan inneholde så mye som hundre milliarder små krepsdyr og snegler. Dette er mat til fisken. Men tareskogen er også en gedigen karbonspiser.

Mange mener kråkebollen er en av havets mest spennende delikatesser.

Den beste måten å oppdage smaken av kråkebolle på er å spise den rå, så fersk som mulig. Smaken beskrives som søtlig, med et hint av hav. I Japan brukes kråkebollerogn som sushi/sashimi, mens i enkelte middelhavsland serveres den med pasta, gjerne fettuchine eller tagliatelle.

Det er den smakfulle oransje rognen, gonaden, som spises rå, noe som er spesielt populært i asiatiske land, men den kan også varmebehandles til sauser og eggeretter.

Med milliarder av kråkeboller utenfor kysten skulle man tro at prisen er overkommelig, men det er ikke mange gram mat i hvert dyr, det gir en høy kilopris, det er visst bare russisk kaviar som er dyrere. I heldigste fall får du bare noen få skjeer med rogn fra hver kråkebolle. Det er heller ikke alltid enkelt å åpne kråkebollen, som er beskyttet av pigger, så det er litt jobb å gjøre før man kan smake.

Det er registrert 16 ulike kråkebollearter i Norge. De to vanligste hos oss er den røde og den grønne, og det er den siste som spises. Den grønne blir ca 10 cm i diameter. Innmaten består av fem gonader, som i realiteten er eggstokker hos hunnene og testikler hos hannene, og det er disse som spises. Det er størst forekomster av den grønne kråkebollen, også kalt Drøbak-kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis). Den finnes langs hele kysten og er spesielt utbredt i Nord-Norge. Den lever på forholdsvis grunt vann, men er registeret helt ned til ca. 1200 meters dyp. Kråkeboller livnærer seg bl.a. av tare, sjøgress og alger. Gytingen skjer om våren.