Restaurant

Lutefisk på vei oppover igjen

Forbruket av lutefisk er på vei oppover etter noen år med nedgang. I fjor satte vi til livs 2315 tonn lutefisk, 132 tonn mer enn i 2013. Økningen skyldes i hovedsak at flere spiser retten på restaurant.

Publisert Sist oppdatert

­En tredjedel av all lutefisken som spises i Norge, blir spist i jula. Det er med andre ord en viktig juletradisjon for mange. Men hvem er det som er mest ivrig etter lutefisken? Ifølge Norske Spisefakta er det særlig trøndere og nordlendinger som spiser lutefisk. Og menn spiser mer lutefisk enn kvinner. De eldre spiser lutefisk oftere enn de yngre, men tall fra dagligvarekjeden Meny viser at flere og flere ungdommer mellom 18 og 30 år har lutefisk som sin favorittjulemat. I tillegg ser vi at konsumet øker, og det gir indikasjoner på at lutefisken har rekruttert nye forbrukere.

Syv norske fiskeretter til jul

Til julens måltider hører mange tradisjonsrike retter, som sild, rakfisk, røkt og gravet laks, lutefisk, torsk og kveite. Her er sjømatprodusenten Domsteins utvalgte norske fiske-juleretter.

Lutefisk

Lutefisk har blitt en av de store julerettene vi har i Norge. Diskusjonen går ofte høylytt; skal det være bløt fisk eller fast fisk, ringerikspoteter eller mandelpoteter og er det baconfett eller hvit saus som passer best til lutefisken? Liten tvil er det om at lutefisk skaper engasjement og glede gjennom en mørk høst.

Den lille øya Værøy i Lofoten produserer halvparten av all lutefisk som spises i Norge. Her henger skreien til tørk fra mars til midten av juni, tett i tett på velbrukte tørrfiskhjeller. Der henger den i vind, sol, snø og regn og slik bestemmer naturen selv hvordan smaken på årets lutefisk blir. Deretter begynner utvelgelsen av de beste eksemplarene som blir til årets lutefisk. Tørking, oppfukting og ny tørking er smakstilsetninger til fisken og unikt for Værøy. Lutefisk er en naturlig råvare helt uten tilsetninger, et rent og naturlig produkt stappfullt med proteiner og tørket på samme måte i dag som da vikingene begynte å tørke skreien på 1200-tallet. En hemmelig oppskrift av lut og vann gir lutefisk av høy kvalitet og perfekt balanse mellom smak og væske i fisken. Høy kvalitet og håndarbeid gjennom hele prosessen fra mottak av årets skrei til sesongens delikatesse er klar for levering

Julesild

På enhver julebuffét er innlagt sild en selvfølge. Julesilda har gjerne de tradisjonsrike smakene som sursild, rømmesild, tomatsild eller sherrysild. Om du vil lage din egen innlegging kan man bruke ferdige speke- og kryddersildfileter som utgangspunkt.

Rakfisk

Rakfisk er en mattradisjon som kan spores tilbake til middelalderen. Navnet rakfisk er brukt så tidlig som 1348. Tidligere ble det laget store mengder rakfisk i Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Norge. Etter en lang periode med liten produksjon, er det Valdres som er sentrum for størstedelen av rakfiskproduksjon i Norge. Rakfisken skal være smørbar og frisk i farven. Hvordan rakfisken serveres varierer. Er den hel blir den ofte servert i kotelettstykker. Tilbehør er mandel– eller ringerikspoteter, kålrabistappe med gulrøtter, rømme og løk. Den kan også serveres filetert på flatbrød eller i lefse med rømme, løk/rødbetsalat og godt smør. I mer festlig lag kan rakfisk brukes som tapas eller som kanapeer.

Røkt- og gravet fisk

Få koldtbord i julen er uten røkelaks og gravet laks. På lik linje med de andre av våre mest tradisjonsrike juleretter er utspringet til røkt- og gravet laks at dette var en måte å konservere fisken på. Man får både varmrøkt og kaldrøkt fisk. Den varmrøkte fisken blir varmet opp i røkeprosessen og er kokt når den er ferdig. Denne nytes ofte med potetsalat og gode sauser. Kaldrøkt fisk blir røkt ved mye lavere temperatur, og er fremdeles rå inni etter røkeprosessen. Gravet laks er rå laks som er marinert i salt, sukker og dill. Når denne tørre marinaden får virke sammen med fisken over flere dager, utvikler den seg til en svært konsentrert lake. Denne metoden kan også brukes på andre fete fiskeslag, men er mest vanlig på laks. Gravet laks serveres gjerne i tynne skiver på brød, eller med poteter, dill og sennepssaus.

Kveite

For noen er det kveite som må på bordet for at det skal bli skikkelig jul. Så viktig har kveita vært i kystbefolkningens juletradisjoner, at det noen steder i landet het seg at husbonden måtte sitte på nausttaket hele julekvelden hvis han ikke klarte å skaffe kveite til jul.

Torsk

Torsk til jul er en sterk tradisjon tradisjon spesielt på Sørlandet og i Nord-Norge, enten det er en klassisk variant med kokte grønnsaker, eller en festvariant med rotmos og rødvinssaus.

Powered by Labrador CMS