Måltidet er en katalysator for verdiskapning

Gjennom både tradisjonelle og moderne retter og teknikker, bringer gastronomien oss nærmere våre røtter og skaper følelser av tilhørighet og identitet, og blir en katalysator for verdiskapning.

Måltidets betydning strekker seg også langt ut over våre grenser. I en verden der det å reise er enkelt og tilgjengelig, har matopplevelser også blitt en driver for turisme og økonomisk vekst. Måltidsturisme, eller reiser basert på utforskning av stedegne kulinariske opplevelser, er en blomstrende nisje med reisende fra alle verdens hjørner, enten formålet er matopplevelser i seg selv, eller som en vesentlig driver i en potensiell tilreisendes reisebeslutningsgrunnlag.

Merverdiavgift gir mindreverdi, politikk for utvikling savnes

Våre måltiders attraktivitet er derfor ikke bare noe gode restauranter må ta på alvor. Også produsenter og omkringliggende næringer som reiseliv, ser i økende grad at det ikke er vilkårlig hvordan norsk serveringsnæring utvikler seg. Den må være attraktiv og i utvikling. Og tilgjengelig.

For den marginpressede serveringsnæringen, en sysselsettingsskaper og integreringsmaskin av dimensjoner, er det uforståelig at staten opprettholder en merverdiavgift på 25 %, mens over disk-salg av mat har 15 % og ferdigmat i butikken er enda lavere. Også i internasjonal sammenheng er en så høy avgift på servering en ulempe; det spiser av konkurransekraften. En kan si at merverdiavgift gir betydelig mindreverdi for serveringsnæringen og alle som har glede av den.

Serveringsnæringen har gjennom historien i hovedsak opplevd Staten gjennom regulering, ofte med økte driftskostnader til følge. Kombinert med en svært fraværende nærings- og utdanningspolitikk som vektlegger utviklingspotensialene. Vi ser endringer, babysteps, men håper noen snart kan ta det nødvendige syvmilssteget, og bidra direkte til gode spisesteders økonomiske bærekraft.

Verdiskapning for matproduksjon, reiseliv, og lokalsamfunnet

Verdens befolknings voksende interesse for matopplevelser på reise, fører til økning i turismeinntekter fra nye gjestesegmenter, og skaper nye muligheter for analog økonomisk utvikling. Men vi er ikke alene om å tenke slik. Stadig flere destinasjoner i verden begynner å markedsføre seg som matreisemål, tilbyr gode spisesteder, vinturer, matfestivaler og matlagingskurs for å øke attraktivitet. Fordi det stimulerer lokal økonomi, og skaper nye, mer kompetanseintensive arbeidsplasser. Norge har en god startposisjon, men bør ikke vente.

Gastronomiens rolle i økonomien stopper ikke der. Måltidseksport, både som måltidsturisme, handel og eksport av mat- og drikkevarer, spiller en viktig rolle. Et godt renommé, en god historie knyttet til et produkt som tilberedes ute i verden, skaper også en opplevelse av å være et norsk måltid, selv om det ikke gir den samme verdiskapning som inntak av måltidet ved et norsk spisested i Norge. Men jakten på identitet og opplevelse skaper likevel også muligheter for produsenter og eksportører. Her spiller norske kokker og norsk reiseliv nøkkelroller.

Gjennom gastronomi opplever vi altså ikke bare en rikdom av smaker og teksturer, men også av muligheter og potensial. Gode kokker fortsetter å utforske nye smaker, teknikker og ingredienser, og skaper stadig nye matopplevelser som inspirerer og begeistrer oss. Denne konstante innovasjonen holder bransjene levende og attraktive, for både innenlandske og internasjonale reisende, og peker mot en spennende fremtid full av smaksopplevelser og økonomisk- og kulturell utveksling.

Næringen vokser, og forventes å fortsette med det

Serveringsnæringen spås å omsette for 100 milliarder årlig innen 2030, og sysselsetter allerede 60 tusen personer i dag. Dermed er ikke gastronomi kun mat på tallerken; måltidet er en katalysator for økonomisk vekst, en bro mellom kulturer og en kilde til uendelig inspirasjon. La oss legge enda bedre til rette for å utforske, oppdage, tilby og nyte måltidenes magi.

Gastronomiens dag er en god dag til å tenke på og snakke om gastronomien – i seg selv og som katalysator. Og for oss på innsiden; vi tenker på dette hele året. Selvsagt.