Annonse
Mona J. Saab, president i NHO Reiseliv Foto: NHO Reiseliv

Gjenåpningstiltakene som skal styrke reiselivet i Norge

Til tross for full jubel etter gjenåpning, har norske reiselivsbedrifter behov for flere kompensasjonstiltak så lenge pandemien fortsatt påvirker næringen. En langsom gjenåpning av samfunnet, fraværet av utenlandske turister og mangel på arbeidskraft gir fortsatt store utfordringer for mange reiselivsbedrifter.

Pandemien førte til at mange ble permittert og noen av disse har funnet arbeid i andre bransjer. Det gjør at behovet for kompetent arbeidskraft er større enn noen gang, som igjen har resultert i redusert drift. Den sammenlagte effekten av disse utfordringene vil bransjen trolig merke inn i neste år. I NHO Reiselivs nyeste medlemsundersøkelse, tror 56 prosent av reiselivsbedriftene i Norge at næringen vil være tilbake til normalen igjen innen utgangen av 2022 eller senere.

Reiselivsnæringen skaper ikke bare bolyst og pulserende lokalsamfunn, men gir også jobb til svært mange over hele landet; Tar vi med ringvirkninger kan vi telle 310.000 jobber nasjonalt. Med 59 milliarder kroner i eksportinntekter i 2019, var reiselivet også Norges femte største eksportnæring. Denne sektoren gir mange det viktige første møtet med arbeidslivet, og er dermed en inkluderings- og integreringsmotor. Skal dette opprettholdes, trengs det målrettede tiltak for å hjelpe en hardt rammet bransje i gjenåpningsfasen. 

For det første, trenger vi en storstilt satsing fra den nye regjeringen på yrkesfag, og konkrete tiltak som kan få flere unge til å velge restaurant- og matfag. Reiselivet trenger spesielt flere faglærte kokker. Sammen med partene i arbeidslivet, må regjeringen utvikle en plan for hvordan en kan styrke og forbedre både gjennomføringsgraden og læringsmiljøet ved de praktiske og estetiske fagene, samt øke andelen kvalifiserte lærere i disse fagene. Videre må det innføres større fleksibilitet i yrkesfagene og man må gjøre fellesfagene mer relevante for arbeidslivet elevene skal ut i. Det ble bevilget 2 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til en nasjonal kampanje som har som mål å øke rekrutteringen til restaurant- og matfag, men løftet om videreføring av kampanjen de neste fem årene ble ikke fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2022. Her må den nye regjeringen levere på det som er lovet. 

Lavere moms i gjenreisningsperioden

I oktober ble reiselivsmomsen økt fra 6 til 12 prosent, samme nivå som før pandemien, og dette nivået ble videreført i forslaget til statsbudsjett for 2022. Det til tross for at kun 33 prosent av reiselivsbedriftene kaller markedssituasjonen god. Momsreduksjonen burde blitt videreført minst ut året, og vi ber den nye regjeringen ta grep for å sikre en lavere moms i gjenreisningsperioden.

Dessuten vil det være viktig å forlenge Innovasjon Norge (IN) sine kriseomstillingsordninger, og tilpasse disse bedre for sesongbaserte reiselivsbedrifter. Med et marked som fortsatt er usikkert, vil en videreføring av ordningene være svært nyttig også i gjenåpningsfasen.

Under deler av pandemien ble det innført nullrente på utsatte skatter og moms. Overnatting og servering har det desidert største tapet blant de ulike næringene. Samtidig viser Finansdepartementets egen oversikt at det ikke er de som har utsatt mest moms. Ettersom næringer som ikke har hatt tap i det hele tatt har utsatt tre ganger så store momsbeløp som reiseliv, er det forståelig at myndighetene holder på normal forsinkeleserente. Men her må man se på målrettede tiltak for de som er hardest rammet. Blant annet sier 15 prosent av reiselivsbedriftene i Norge at de sliter med å betale regninger som forfaller om kort tid. Et slik tiltak vil koste lite, men bety mye for å redusere renteutgiftene på utsatte skatter og avgifter for reiselivsnæringen. 

Konkurransen om reisende kommer til å bli beinhard

Fra storbypuls til, fjord, fjell og daler; Norge er en super destinasjon for alle som søker gode opplevelser. Vi tilbyr gode matopplevelser, fantastisk natur, spennende kultur og et mangfold av opplevelser. Dessverre er det fortsatt stor usikkerhet rundt den internasjonale turismen i Norge. Økte markedsføringsmidler er et viktig tiltak i gjenåpningsfasen, for å kunne posisjonere Norge som en bærekraftig destinasjon i viktige markeder etter pandemien. Konkurransen om reisende kommer til å bli beinhard i årene som kommer, som igjen fører til et økt profileringsbehov. Nå setter vi vår lit til at den nye regjeringen anerkjenner behovet for økt profilering av Norge, og øker bevillingene til markedsføring.

Under hele pandemien har norske politikere vært opptatt av å bidra til at reiselivet kommer seg gjennom krisen. Det trengs fortsatt innsats for å hjelpe næringen på fote igjen; Bransjen utgjør viktig instrumentell infrastruktur som tilrettelegger og muliggjør annen aktivitet og næring rundt om i hele landet. Reiselivet er et stort pluss og ikke et minus for Norge som land, selv om pandemien har satt reiselivsbedriftene på prøve i en periode. Det vil være en unødvendig og kostbar øvelse for oss alle å måtte bygge opp igjen det bransjen har brukt mange tiår på å etablere. Nå må vi gi næringen mot til å holde ut i innspurten – det begynner å bli tøft for de fleste uansett resultat av åpningen. Gjør vi det, vil det være en god investering som vil gi flere arbeidsplasser, bedre bolyst, mindre utenforskap og økt eksport i årene fremover. 

 

Annonse
Annonse
Annonse