Ikke alle berges av sommeren

Gjenåpning er bare starten på slutten av krisen i norsk reiseliv. Nå trengs et siste dytt over kneika for å sikre bransjens fremtid.

Etter den verste krisen i norsk reiseliv noensinne, er bransjen positive til å ta fatt på veien mot en normalisering. Smittetrykket synker de fleste steder i landet og vaksineløpet vil skyte fart fremover, som betyr at samfunnet gradvis vil gjenåpnes. Da er det viktig at kommuner over hele landet legger til rette for lokale tiltak, som gratis skjenkebevilling og leie av gateplass, for å sikre en effektiv gjenåpning. For reiselivet er kunder og omsetning det aller viktigste nå.

Selv om koronakrisen har rammet hele reiselivet, så vil de ulike bransjene bli påvirket i ulik grad nå som samfunnet gjenåpnes. Hvis man driver et serveringssted på Grünerløkka eller Bryggen, vil en god sommer med et aktivt nærmarked og norske gjester, hjelpe godt på i en prekær situasjon. Men andre deler av reiselivet vil ikke ha en slik vei tilbake mot gjenåpning. Utelivsbransjen vil trolig holdes stengt en god stund til, og store konferansehoteller vil lide under strenge antallsbegrensinger og folks vegring mot å samles i store grupper innendørs.

De av oss som driver reiselivsbedrifter som primært har utenlandske gjester, vil dessuten måtte vente lenge før de store gruppene med reisende kommer tilbake. Det er jo et håp om at et vaksinepass kan sikre at disse gjestene kommer tidligere enn fryktet, men det er langt fra sikkert. I tillegg er det ikke slik at gjenåpningen vil gå like lett over hele landet. Vi bor i et langt land og det er en grense for hvor langt nordmenn flest orker å kjøre. Og et begrenset flytilbud gjør ikke saken bedre. Det vil si at store deler av Nord-Norge vil mangle gjester tross en nasjonal gjenåpning.

Med andre ord er det ingenting som er bedre enn å åpne samfunnet igjen, men en gjenåpning betyr ikke at alt er tilbake til normalen i reiselivet. Koronakrisen har satt svært dype spor i hele bransjen, også for de som nå snart kan gjenåpne. Likviditetsutfordringer, økt gjeld, kompetansetap, tapte varelagre, manglende markedsbearbeiding, utsatt vedlikehold og vedvarende og kostbare smitteverntiltak, er alle faktorer som vil prege reiselivet lenge etter 2021. På samme måte som at covid-19 sykdom kan føre til senvirkninger, vil korona også føre til økonomiske senvirkninger for norsk reiseliv.

Faren er da at vi står overfor en konkursbølge. Det vil ikke bare senke kvaliteten på reiselivet og føre til tapt aktivitet og bolyst rundt om i landet, men kan resultere i store oppkjøp fra utenlandske investorer uten nasjonal eller lokal tilknytning. Det kan også øke faren for at flere useriøse aktører inntar bransjen.

Å hjelpe reiselivet ut av krisen vil derfor være like viktig som å ha hjulpet næringen under krisen. Nå nærmer det seg Revidert nasjonalbudsjett, hvor regjering og Storting må vedta flere tiltak for å kompensere og bistå næringen under gjenåpning og gjenoppbygging. I RNB bør de forlenge lavmomsen på seks prosent for reiselivsnæringen, sikre permitteringsordningen til oktober, i tråd med stortingets vedtak. De bør fylle på omstillingsordningen med 500 millioner og ta inn også serveringsbedrifter og sesongbedrifter i ordningen, og forlenge kompensasjonsordningen til 1. oktober. Denne ordningen vil være selvbegrensende på grunn av krav om 30 prosent omsetningsfall, og derfor kun hjelpe de næringene som lengst er nedstengt.

I tillegg er det nå viktig å øke markedsføringspotten til Innovasjon Norge og de store destinasjonsselskapene, for å få i gang effektiv utenlandsmarkedsføring mot vaksinerte og sensommergjestene. Å videreføre utdanningsmidlene for permitterte medarbeidere ut 2021, samt å inkludere nødvendig vedlikehold og tapte varelagre i kompensasjonsordningen, vil også hjelpe bedrifter over kneika.

I reiselivet er det ingenting vi elsker mer enn fulle hus med glade gjester fra inn- og utland. Etter et år nærmest ribbet for gjester og omsetning, øyner vi nå et håp om normalisering. Men for å komme oss vekk fra de langvarige virkningene av denne krisen på reiselivet, trengs fortsatt bistand fra myndighetene som i så lang tid har påført oss næringsforbud. For ikke alle berges av sommeren.