Annonse
Illustrasjonsbilde. Foto: Halvard Alvik / NTB
Synspunkt

Reiselivet bidrar til å løse store utfordringer

Mona Saab er president i NHO Reiseliv.

SYNSPUNKT. Reiselivet legger bak seg en oppmuntrende sommer, men høsten ser mer utfordrende ut for deler av næringen, spesielt de som er avhengige av utenlandske turister, kurs- og konferansehoteller og utelivet. Pandemien merkes dessuten ulikt rundt om i landet, der reiselivet i Nord-Norge, på Svalbard, Vestlandet og Oslo har det tøffest nå. Samtidig er det viktig å huske at vi er på vei ut av pandemien, og da må vi løfte blikket inn i neste stortingsperiode. For da må vi som samfunn også takle mer langsiktige problemstillinger.

Klima og reiseliv 

Klimakrisen er vår største utfordring. Norge skal kutte sine utslipp med minst 50 prosent innen 2030. Skal vi klare det må myndigheter og næringslivet jobbe sammen for å skape de grønne løsningene. Reiselivet i Norge består av overnatting, servering og opplevelser, som stort sett er nullutslippsbedrifter grunnet en kraftfull satsing på omstilling til grønn drift. Ferske NHO-tall viser at halvparten av reiselivsbedriftene har gjort omstillingstiltak som gjør bedriften mer klimavennlig, enten før eller under pandemien. Transporten mellom opplevelsene kan også bli helt utslippsfri med tilgjengelig teknologi, forutsatt at fylkeskommuner og kommuner velger el-busser, el-ferger, hydrogen-fartøy og el-varebiler, og at staten utvider elbilfordeler også til lastebiler, buss og båt. Det første el-flyet mellom Bergen og Stavanger vil trolig fly i 2026. Reiselivet er på god vei til å bli en utslippsfri bransje. Med treffsikre tiltak på forurensingsleddet, kombinert med stimuli i kommunene, regionene og nasjonalt, vil den omstillingen som allerede er godt i gang komme enda raskere.

Vi trenger flere jobber

Reiselivsnæringen er også en viktig del av løsningen på Norges utfordringer med å skape flere nye jobber. Reiselivets eksportbidrag er at flere utenlandske gjester kommer til Norge, og at flere nordmenn reiser mer i Norge fremfor utlandet. Vi har hatt en sterk vekst av utenlandske turister frem til pandemien rammet oss, og prognosene tilsier at veksten vil fortsette etter pandemien. Dessuten er det ingen tvil om at nordmenn i økende grad søker opplevelser, og at mange nye jobber vil bli skapt innen opplevelsesbaserte tjenester de neste årene. De siste 30 årene har tjenestenæringenes samlede verdiskaping firedoblet seg, mens industriens verdiskaping til sammenligning har doblet seg. Det ligger et stort potensial for vekst innen tjenestenæringene - som reiseliv er en del av.

Flere må inn i arbeidslivet

Vi trenger flere nye arbeidsplasser, samtidig må vi redusere antallet som står utenfor arbeidslivet. Velferdssamfunnet er avhengig av at flere kommer seg i jobb, og her kan reiselivet være en del av løsningen. For veldig mange unge er en jobb på et hotell eller i en restaurant deres første møte med arbeidslivet, en døråpner til praksis, erfaring og kompetanse og et springbrett til en karriere for hele livet. Reiselivsbedriftene stiller høye krav til både utdannelse og kompetanse, men har også plass til de som, av en eller annen grunn, har falt utenfor og som trenger en ny sjanse. Seks av ti av reiselivsbedrifter sier at de har ansatte med hull i CV’n eller som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet.

Reiseliv og transport sysselsetter 170.000 mennesker over hele landet. Tar man med omkringliggende bransjer, er tallet 350.000 ansatte. Fremover vil næringen trenge mange dyktige ansatte med ulike bakgrunner, også kompetanse fra Europa. Norge har mangel på arbeidskraft og reiseliv er blant flere bransjer som er helt avhengig av arbeidskraft fra utlandet for å møte økt etterspørsel i høysesongene. For mange er omsetningen de får i høysesongen det de skal leve av resten av året. Sesongarbeiderne sikrer dermed helårsarbeidsplasser for de som bor og jobber i lokalsamfunnet. Som et rikt land med de høyeste lønningene i Europa, kan vi dekke arbeidskrafts-underskuddet ved hjelp av EØS-avtalens frie bevegelse av arbeidskraft i Europa. EØS-avtalen må derfor ligge fast.

Skaper puls og bolyst

Bærekraftig by- og stedsutvikling kommer til å bli en av de viktigste sakene i neste stortingsperiode. Hvordan kan kommunen, gjennom sin reguleringsplan, utvikle en smart og bærekraftig by eller tettsted som er god å bo i og god å besøke også i fremtiden. Reiselivet spiller uten tvil en nøkkelrolle her. For det er nettopp hoteller, restauranter, kafeer, kultur og uteliv som skaper de sosiale arenaene som gjør at folk vil flytte dit og bli boende. I Norge bor over 80 prosent av innbyggerne i tilsammen 1000 tettsteder og byer. Alle disse trenger bevisst stedsutvikling for å skape puls, og reiselivet er medspilleren som skaper dette. FNs program for Smart and Sustainable Cities erkjenner at klimakrisen bare løses gjennom å gjøre verdens byer og tettsteder klimanøytrale. Derfor blir by- og regionutvikling avgjørende.

Folkehelsen må bedres hvis vi skal klare å få ned statens helseutgifter. Folkehelse ivaretas gjennom friluftsliv og aktiviteter tilrettelagt for både innbyggere og besøkende. Stadig flere vil ha et aktivt liv og aktive ferier. Derfor er det stor helsegevinst i å tilrettelegge for naturbasert reiseliv og friluftsliv som klatreparker, guidede toppturer, rafting og skiaktiviteter.

Uansett regjeringskonstellasjon og sammensetning av Stortinget, vil klima, helse og jobbskaping prege den politiske agendaen i neste stortingsperiode. Satser myndighetene på reiseliv, vil de få god drahjelp i jobben med å løse disse store samfunnsutfordringene.

 

 

 

Annonse
Annonse
Annonse