OTA’enes markedsmakt må reduseres

Hans Kristiansen
Publisert: 9. mai 2022 kl 14.06
Oppdatert: 25. mai 2022 kl 13.50

Nå kan det snart bli slutt på de store nettreisebyråenes, OTA’enes, prisparitetsklausuler, som hindrer hotellene i å tilby en bedre rompris på egen nettside, enn på OTA’enes bookingplattformer. Etter mange års saksbehandling og rettstvister i en rekke land, har EU, for noen uker siden, falt ned på at de ønsker å begrense markedsmakten til de store internasjonale OTA’ene.

EU har også tidligere prøvd å regulere OTA’ene. For noen år siden ble det satt strengere krav til markedsføringen. Det ble også satt krav om større åpenhet og mer rettferdige betingelser for hotellene. Men EU har ikke tidligere krevd at OTA'enes prisklausuler skulle opphøre.

Men inntil videre kan OTA'ene insistere på at hotellene ikke skal tilby hotellrommene billigere på egne nettsider, men hotellene kan f.eks. tilby rom for lavere pris på konkurrerende plattformer. Det er kun på hotellets egen hjemmeside at hotellene forplikter seg til ikke å annonsere med lavere pris, men de kan ha samme pris. I praksis kan de også tilby lavere pris, eller oppgraderinger, hvis gjesten tar direkte kontakt.

Likevel er det ikke forenlig med fri konkurranse at bookingplattformer dikterer hotellene hvilken rompris de kan operere med. Endel land har allerede forbudt denne praksisen. Også NHO Reiseliv, deres søsterorganisasjoner i andre europeiske land og den europeiske hotellorganisasjonen Hotrec, har lenge kjempet for et forbud mot såkalte prisparitetsklausuler.

De store hotellkjedene greier stort sett å få akseptable betingelser fra OTA'ene, det er i første rekke de små og mellomstore, frittstående hotellene, som ofte synes OTA'ene har for mye markedsmakt. Disse har etterhvert lært å kun bruke OTA'ene i de periodene de trenger dem mest, eller for å nå frem til spesielle segmenter.

Gjennomsnittlig provisjonssats til OTA’ene er rundt 14 prosent og rundt 25 prosent av alle hotellgjestedøgn bookes gjennom dem, ifølge tall fra rapporten Norsk Hotellnæring 2019. OTA’enes andel av de totale losjiinntektene utgjorde da ca. NOK 3,75 milliarder, for det betalte norske hoteller dem over 525 millioner kroner i provisjoner. I tillegg holder OTA’ene alle kontaktdetaljer som gjelder gjestene for seg selv.

OTA’ene leverer naturligvis en god del tilleggstrafikk, særlig for frittstående hoteller, men ofte er de et fordyrende mellomledd mellom gjesten og hotellet. OTA’ene tjener så gode penger på dette, at det er mye mer lønnsomt å eie verdens største OTA’er, enn å eie verdens største hotellkjeder. Nå er det på tide at markedsmakten til nettreisebyråenes reduseres og hotellenes markedsmakt styrkes.

Saken fortsetter under annonsen