Synspunkt

Mission possible

Refleksjoner fra verdens ledende B2B-messe, samt om filmturisme

Publisert Sist oppdatert

­ITB i Berlin gikk av stabelen i begynnelsen av mars, den første fysiske siden 2019. Nytt av året er at det er kun en B2B-messe og forbrukerdagene er borte. Det virket litt mer glissent med 5500 utstillere fra 160 land. I 2019 var det 10.000 utstillere fra 180 land. Over 90.000 fagbesøkende var på ITB og det blir spennende å høre tilbakemeldingene fra utstillerne. Kvalitet på 1:1-møtene er viktigere enn antall besøkende.

Parallelt med bransjemessen hadde ITB et variert og godt fagprogram med innlegg og panelsamtaler, med blant annet ledelsen i Tripadvisor, Airbnb og Lufthansa, for å nevne noen. Jeg gjorde meg noen refleksjoner fra fagprogrammet:

  • Den økonomiske situasjonen legger allerede press på folks disponible inntekt og vil føre til mindre reisebudsjett. Det vil merkes noe i år, men vil få størst virkning i 2024, da folk fortsatt har en utemmet reiselyst og oppsparte midler
  • På en annen side slår demografien inn. Baby boomers (født mellom 1946 og 1964) er på god vei inn i pensjonsalderen og det vil øke etterspørselen etter reiser. Et godt råd er å utvikle reiser og opplevelser rettet mot denne målgruppen
  • Klimamålene setter press på flybransjen, spesielt på langdistanseflyvninger. Bransjen jobber hardt med teknologiutvikling, men det er fortsatt mange år til vi har lavutslippsfly basert på batteri eller hydrogen kommersielt tilgjengelig. Flyselskapene ser sustainable aviation fuel (SAF) som en brobygger frem til en ny og mer bærekraftig teknologi blir tilgjengelig. I fjor hadde KLM Royal Dutch Airlines en flygning med 39% SAF på tankene
  • EUs Green Deal satser stort på investeringer i tog og jernbaneinfrastruktur. Tog skal i større grad erstatte flyvninger og flere land forbyr korte flystrekninger. Bare i Frankrike skal man investere 100 milliarder Euro i jernbane innen 2040. Står Norge igjen på perrongen?
  • En ny næring er skapt: rapporteringskrav for EUs taksonomi. Konsulentselskapene går på høygir og flere i næringslivet stiller spørsmål om kravene faktisk får klimautslippene ned, og ikke kun skaper byråkrati.
  • Forbrukerne gjør forskjell på liv og lære. De sier at bærekraftig er viktig, men når man velger å reise, så kommer bærekraft opp som den 7. viktigste faktoren for transportform. Pris og komfort kommer høyest. Heldigvis er bærekraft viktigere når yngre mennesker gjør sine valg.
  • De neste 10 årene vil endre reiselivet mer enn hva de siste 60 årene har gjort. Klima og teknologi er to nøkkelord.

Filmturisme

Kultur- og likestillingsministeren fikk nylig lagt frem en rapport om insentivordningen for film- og dramaproduksjoner, fra konsulentbyrået Olsberg SPI. Insentivordningen fungerer kort fortalt slik at store internasjonale film- og dramaproduksjoner kan få refusjon på inntil 25 prosent av utgiftene sine på å spille inn i Norge.

Så kan man stille spørsmålet: hvorfor er dette viktig for reiselivsnæringen? For det først har internasjonal forskning vist at opp til 40% av de som ser en film høyst sannsynlig vil besøke opptakssteder fra filmer og tv-serier. Dette er ikke bare setjetterne– de som kun reiser til et sted pga. en film eller tv-serie, men også de som lar seg inspirere til å dra til et sted. For det andre vil gjennomsnittlig 150 millioner mennesker se en blockbuster film de tre første ukene etter premiere. Internasjonal forskning viser at 80 millioner turister velger reisemål på bakgrunn av at de har sett en film eller TV-serie. Det betyr at for destinasjonene er dette den den ultimate to timers reklamefilm uten forstyrrelser, dette er en våt drøm for enhver turistsjef.

I tillegg legger film- og dramaproduksjoner igjen store beløp til lokalt næringsliv i Norge i form av overnatting, servering, transport og annen tjenesteyting. Film- og dramaproduksjon er derfor viktig for sesongutvikling, samt å sikre helårs arbeidsplasser i reiselivsnæringen. Ringvirkningsanalysen viser tydelig at insentivordningen har positive ringvirkninger, og at den er samfunnsøkonomisk lønnsom. Resultatene viser også at insentivordningen for film skaper positive provenyvirkninger for offentlig forvaltning på inntil 1,90 kroner per krone utbetalt i refusjon.

De siste årene har store Hollywood-produksjoner som «MIssion: Impossible» og «James Bond» lagt deler av innspillingen til Norge, men flere har påpekt at dagens støtteordning gjør det lite lukrativt i fremtiden. Dagens insentivordning er basert en rammestyrt bevilgningsordning, hvor det søkes om refusjon innen en satt dato. Det betyr at et fåtall produksjoner får refusjon og Norge er «utsolgt» ganske raskt, og blir dermed ikke valgt.

Insentivordningen har fra dens opprettelse i 2016 vist god måloppnåelse på flere områder. Den begrenses derimot av sin innretning; én årlig søknadsfrist og en uforutsigbar budsjettramme. Rammen har i tillegg blitt betydelig redusert de siste årene. Dette gjør den norske insentivordningen svært uforutsigbar og dermed lite konkurransedyktig i det internasjonale markedet

Rapporten fra Olsberg SPI peker på at det bør innføres en trinnvis økning i bevilgninger de neste seks årene, men at ordningen fortsatt skal være rammestyrt. Det er vi uenige i og synes det er lite ambisiøst. Norge har i dag en av verdens minst konkurransedyktige insentivordning. Virke mener at løsningen er å etablere en regelstyrt refusjonsordning uten søknadsfrist. En forbedret filmisentivsordning vil sikre eksportinntekter, tiltrekke turister og tiltrekke investeringer fra utlandet.

Powered by Labrador CMS