Regjeringen må tørre å satse på filmproduksjon i Norge

­Film og serier er sterke drivere for hvor turister velger å reise, og det er godt dokumentert. Verdens turismeorganisasjon anslår at rundt 20 prosent av reisende velger reisemål inspirert av film og serieuniverset. Filminnspillinger legges til alle årstider og kan fylle senger i skuldersesong, vise frem helt nye destinasjoner, i tillegg til at det bidrar til å bygge lokal stolthet.

Hvordan Norge kan bli enda mer attraktivt for filminnspilling, var et av temaene på Snowballkonferansen, som gikk av stabelen i Kvitfjell i begynnelsen av mars. Konferansen arrangeres av Visit Lillehammer, med NHO Reiseliv som medarrangør, og har vært en spennende møteplass for reiselivsnæringen i 12 år. Temaet er destinasjonsutvikling og bærekraft. På scenen fikk vi møte regissøren og produsenten bak den populære norske filmen Troll (2022), som er spilt inn i Gudbrandsdalen og Lillehammer. Filmen er nå den mest populære ikke-engelskspråklige filmen på Netflix - på verdensbasis.

Filminsentivordningen må styrkes

Det er ingen tvil om at filmer som Troll skaper store ringvirkninger og bidrar til å profilere Norge som reisemål. For å få flere produsenter til å velge Norge som innspillingsland, mener NHO Reiseliv at vi må få på plass en konkurransedyktig norsk filminsentivordning. Ordningen vi har i dag er en refusjonsbasert ordning, der film- og serieproduksjoner kan søke om å få tilbakebetalt inntil 25 prosent av dokumentert forbruk i Norge. Ordningen har en økonomisk ramme som er betydelig mindre enn etterspørselen har vist seg å være, og den er veldig mye mindre enn land vi naturlig konkurrerer mot, som Sverige, Island og Finland – som alle nå styrker sine ordninger betraktelig for å ta del i veksten i det internasjonale markedet.

Risikerer at filmproduksjoner velger andre land

Skaperne bak Troll var tydelige på at dersom vi ikke får til en mer forutsigbar og konkurransedyktig ordning vil mange, inkludert norske filmprodusenter, velge andre land fremfor Norge, for å finansiere filmene sine. Det vil være et stort tap for markedsføringen av Norge som reisemål, og ikke minst vil det være et stort tap for lokalt næringsliv. Når en stor filmproduksjon inntar en destinasjon skaper dette store ringvirkninger, hotellsenger fylles opp og lokale leverandører settes i sving.

I dag ligger filminsentivordningen i kulturdepartementet, men vi mener en slik ordning egentlig er næringspolitikk og dermed bør ligge i næringsdepartementet, som en automatisk (regelstyrt) ordning som utløser 25 prosent refusjon på penger brukt på film- og serieproduksjon i Norge. En slik omorganisering vil kunne føre til større forutsigbarhet for filmproduksjonene, som da kan planlegge scener fra norske byer og natur, uten forbehold.

Kulturministeren ønsker en omorganisering av ordningen

Kulturminister Anette Trettebergstuen har uttalt at hun ønsker en omorganisering, og fikk nylig overlevert en rapport om videreutvikling av ordningen. Rapporten viser at en automatisk ordning har potensiale til å øke verdiskapingen og sysselsettingen generert av filmproduksjon i Norge betraktelig. Overraskende nok har konsulentene bak rapporten valgt å anbefale en ordning som kun gir 2,8 ganger økte inntekter, i stedet for 3,4 ganger, som den automatiske ordningen vil kunne gi. Dette forklares med at arbeidsressurser og øvrig infrastruktur ikke er klar for å ta imot etterspørselen som vil øke ved en automatisk ordning. Dette forstår ikke norske filmprodusenter, som sier at de har masse overskuddskapasitet, og som gjerne skulle hatt mer arbeid.

Våg å satse på norsk film!

Med den anbefalte løsningen vil Norge fortsette å falle akterut fra andre land, som også kan brukes til samme produksjon. Vi vet at filmproduksjoner som har fått avslag, ser seg om etter andre lokasjoner for fremtidige prosesser. Jeg appellerer derfor til regjeringen om å ha tillit til filmorganisasjonene, som sier at de er klar for en automatisert filminsentivordning nå, og til å tørre å satse på norsk film og norsk reiseliv.