Anne-Cecilie Kaltenborn: Når vi løser samfunnsutfordringer gjennom partnerskap

­Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Forrige uke leverte et partssammensatt utvalg en bred utredning om matsvinn. Avsenderne kom fra både næringslivet, fagforeninger og organisasjonslivet, og mottagerne var klima- og miljøministeren samt landbruks- og matministeren.

Heldigvis har vi nå dugelig erfaring med at det fungerer vel så godt med ordninger der man finner fellesinteressene, snarere enn å pålegge endringer, eller legge ned forbud. Det er godt politisk arbeid å mobilisere parter til å finne største felles multiplum.

Sunnere for kropp og sjel

Vi har etter hvert mange eksempler på at dette er veien frem, og organisasjoner som NHO Service og Handel har gjerne en rolle å spille.

Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold er også et ganske nylig eksempel. Den ble signert i 2016, ble en suksess og er nå forlenget til å vare ut 2025. Det er en avtale mellom matbransjen – representert ved mat- og drikkeprodusenter, serveringsbransjen, dagligvarehandelen og næringsorganisasjoner.

Det komplekse målet for Norge er å redusere inntaket av salt, sukker og fett, øke inntaket av frukt og grønnsaker, fiber og sjømat i befolkningen – noe som krever at hele næringskjeden fra hav og jord til folk og bord er med, og at befolkningens adferd vektlegges.

Sunnere for kloden

Rapporten fra matsvinnutvalget beskriver utviklingstrekk knyttet til matsvinn både i Norge og Europa, identifiserer aktuelle barrierer mot å redusere svinn i de ulike leddene i verdikjeden og foreslår 33 tiltak for å halvere matsvinnet innen 2030.

Som for mange andre samfunnsutfordringer finnes det ikke en enkelt, eller enkel, løsning på problemet. Matsvinn må løses med innsats fra mange aktører, som fra hver sin innsatsvinkel bidrar på sin måte.

Et annet eksempel på et tiltak der næringslivet og myndighetene har jobbet sammen som partnere for å løse en voksende utfordring, er Handelens Miljøfond (HMF). Fondet ble stiftet i 2017 som et alternativ til en statlig avgift i forbindelse med EUs plastbæreposedirektiv.

Direktivet krever at landene enten har et reduksjonsmål, eller at det tas betalt for alle plastbæreposer over disk. Norge valgte det siste.

Handelsnæringen og Klima- og miljødepartementet kom frem til en felles forståelse, der handelen selv tar ansvar for at det tas betalt for plastbæreposene.

Næringslivet, herunder NHO Service og Handel og Virke, etablerte Handelens Miljøfond for å sikre at midlene som samles inn øremerkes til å redusere miljøutfordringene knyttet til plast.

I dag er HMF mye mer enn Norges verktøy for å oppfylle EUs plastposedirektiv. Handelens Miljøfond får inn mange hundre millioner kroner i året, og oppnår slagkraftige resultater gjennom miljøtiltak rundt om i hele landet.

Sunn kompetanse

En av fordelene med å involvere næringslivet og organisasjoner i viktige samfunnsendringer, er at norske myndigheter utløser kompetansen og den helt oppdaterte forståelsen som bedrifter og næringsliv nødvendigvis har for hvordan det står til i markedet, og i befolkningens holdninger og preferanser.

Serverings- og måltidstjenestebransjen er stor og finnes over hele Norge. Den hadde mye å melde når det gjelder matsvinn.

Dette er bransjen som lager, leverer og serverer mat til alt fra ansatte på skipsverft og transportselskaper, kantiner og personalrestauranter, eller anleggshoteller, til barn i skoler og barnehager, beboere og pasienter på sykehjem og sykehus, og innsatte i fengsler, eller gjester på ulike arrangement.

Dette er bedrifter som kan matfaget, er god på logistikk og som har en fleksibilitet som gjør at de kan skalerer opp og ned i tråd med behovene. Sammen med restauranter og hoteller utgjør de serveringsnæringene i Norge.

Sunnere for demokratiet

Ofte dreier holdningsendringer seg om å bli kvitt myter, enten det gjelder å bruke mindre plastposer eller å redusere matsvinnet, som i Norge i 2021 var på hele 450.000 tonn. Mytene er gjerne «vi har ikke mye matsvinn» eller «mat er så dyr at folk ikke kaster det».

Men endringer handler også om trygghet. Ofte-god-etter-merkingen av matvarer er et godt eksempel på at kunnskap og erfaring kan brukes til å trygge forbrukeren til å ta i bruk varer lenger.

• LES OGSÅ: Forsker på dynamisk holdbarhetsmerking

På samme måte er serveringsnæringene og kantiner blitt rene fyrtårn for samarbeidet med helsemyndighetene i form av #MerAv og #MindreAv-arbeidet, som etablerer gode matvaner fra barnehage til sykehjem.

De store målsetningene våre er for viktige til å løse at vi kan belage oss på ovenfra og ned. Vi må belage oss på involvering av alle parter og fagmiljøer for å sikre løsninger som mange ser som sin egeninteresse.

Heldigvis funker det.