Flyteknikerne – samfunnets grådigste

­ Flyteknikerne har en grunnlønn på rundt 600 000 kroner i året. Med diverse tillegg tjener de i gjennomsnitt 780 000 kroner, har NHO Luftfart beregnet. De har ikke en lang ingeniørutdannelse. Yrket er med andre ord meget godt betalt.

De krever rundt 18 prosent i lønnstillegg og begrunner det med at det snart vil være mangel på flyteknikere. 70 prosent av medlemmene i Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) er 50 år. Minst 25 prosent av dem kan gå av med AFP innen fem år.

En eventuell mangel på kvalifisert personell er det flyselskapene som har ansvaret for. Å kreve en lønnsøkning på 18 prosent for å få flyselskapene til å våkne og se situasjonen i øynene, er en håpløs tilnærming hvis rekruttering er problemet.

Flyteknikerne forsøker å hylle seg inn i ansvarlighetens kappe ved å gi inntrykk av at det er framtiden for de reisende og flyselskapene de er bekymret for. Den er for drøy. De tror ikke på det selv en gang.

Flyteknikerne utnytter sin tilnærmede monopolsituasjon til å ramme sin arbeidsgiver og tusenvis av reisene. Hadde flyselskapene tjent penger i bøtter og spann, kunne en ha forstått at ansatte vil ha en større del av verdiskapingen. Det motsatte er tilfelle. Sas er på konkursens rand og de andre flyselskapene har så vidt kommet seg ut av koronaturbulensen. De trenger sårt en høysesong som gir penger i kassen. Flyteknikerne truer med å ødelegge høysesongen.

Flyteknikerne blir kraftig angrepet på sosiale medier for grådighet og for å ødelegge ferien for folk. Det er det lite å gjøre med. Slik fungerer sosiale medier. Leder for NFO, Jan Skogseth har mottatt flere drapstrusler. Det er en sak for politiet.

Etter hvert som streiken drar ut, vil presset på flyteknikerne øke. Utad er det ingen fagforeninger i bransjen som vil rykke offentlig ut mot dem. Det er en uskreven regel at når noen er i streik, skal de ikke kritiseres fra fagforeningshold.

Innad kommer de til å få høre det. Det er både grådig og urimelig å kreve 18 prosents lønnsøkning. Det skjer i en situasjon der ansatte i Sas presses til å gå ned i lønn.

Nyetablerte Flyr kjøper vedlikeholdstjenester av et selskap der de ansatte ikke er organisert i NFO. De rammes ikke av streiken. Det styrker deres konkurranseposisjon. Flyr kan komme til å sette opp flere flyavganger dersom det er marked for det.

Flybransjen er plaget av mange streiker. Flyr har forsikret seg mot streik ved å inngå avtale med Sam Aero. Flyteknikerne i Sam Aero vil ikke streike. De vet at om det skjer, sitter avtalen med flyselskapene løsere og dermed deres arbeidsplasser.

Regjeringen liker ikke at Flyr kjøper tjenester framfor å ansette flyteknikere i hele stillinger. For Flyr er det avgjørende at de ikke binder seg til for høye faste kostander i en oppstartfase. Når de ser hvordan NFO opptrer er de sjeleglad for at de ikke har fast ansatte flyteknikere.

Sam Aero og Flyr bidrar til konkurranse i luftfarten. Det kan bidra til å holde lønnsnivåene på et fornuftig nivå i en bransje der ansatte vet å utnytte at de kan ramme tusenvis om de streiker.