Mot en bærekraftig og lønnsom fremtid for reiselivet

Det er strekk i laget når det gjelder reiselivsbedriftenes markedssituasjon. Mens noen bedrifter opplever et oppsving og stor etterspørsel, sliter andre med likviditeten og gjeld etter pandemien. De som retter seg mot et utenlandsmarked opplever pågang, godt hjulpet av en svak krone, mens bedrifter som tiltrekker seg flere nordmenn opplever færre bookinger. Destinasjoner som Tromsø, kan glede seg over en god sesong med internasjonale gjester. Andre steder, som Innlandet, Trøndelag, Akershus og Oslo, har det tøffere.

Hotellsektoren har vært relativt stabil, men serverings- og utelivsbransjen sliter økonomisk. Selv om mange restauranter har godt med gjester, har bransjen utfordringer med høye innkjøpspriser som påvirker driftsresultatet. En rekke faktorer, inkludert høye renter, økte råvare- og strømpriser og færre bestillinger har rammet mange reiselivsbedrifter. Det er heldigvis grunn til fremtidsoptimisme på sikt når prisutviklingen normaliseres, men næringen tåler ikke flere nye skatter og utgifter nå, spesielt ikke hvis vi skal lykkes med vekst.

Reiselivet – en del av Norges eksportsatsing

Høsten 2023 ble reiselivet utpekt som en av regjeringens eksportsatsinger, med et ambisiøst mål om å øke Norges eksport med 50 prosent innen 2030. I slutten av april leverer vi våre innspill til eksportstrategien. Strukturen er oppdelt i tre nivåer; rammebetingelser, indirekte eksporttiltak og målrettede, spesifikke eksporttiltak. For å realisere målet om bærekraftig vekst er det helt avgjørende at myndighetene spiller på lag med oss på alle de tre nivåene.

Politisk bestemte rammebetingelser, som samferdsel, øvrig infrastruktur og skattepolitikk, er nøkkelfaktorer som enten kan fremme eller hemme at vi som næring kan utvikle oss, realisere vårt fulle potensial og vinne frem i konkurransen om de utenlandske gjestene.

Lavere formueskatt på arbeidende kapital, merverdiavgift og flypassasjeravgift er her viktige momenter. Et velfungerende flytilbud over hele landet er et annet moment. Her må politikerne være sitt ansvar bevist.

Indirekte eksporttiltak inneholder mange tiltak som muliggjør en bærekraftig utvikling av reiselivet på alle områder, mer samarbeid, bedre koordinering av tiltak, utvikling av gode strategier for reisemålsutvikling og produktutvikling, for å nevne noe.

Så til de direkte eksporttiltak som er offensiv markedsføring i tett samarbeid mellom offentlige instanser og næringen. Strategisk bruk av vår rike kultur- og opplevelsesturisme som trekkplassert i markedsføringen og kompetansetiltak for å gjøre bedriftene robuste nok til å møte tøff internasjonal konkurranse. For å nevne noe.

Reiselivet som en del av Norges eksportsatsing gir oss en aksept som en seriøs og viktig næring. Vi ønsker at reiselivet skal være en lønnsom og bærekraftig helårsnæring. Derfor er det helt avgjørende at næringen ikke belastes med nye skatter og avgifter som vil gjøre det norske reiselivsproduktet mindre konkurransedyktig.

Et godt sted å jobbe, et godt sted å bo, et godt sted å besøke

Visjonen for reiselivets fremtid går hånd i hånd med temaet for NHO Reiselivs årskonferanse 2024: "Attraktive arbeidsplasser og drømmedestinasjoner". Konferansen, som arrangeres på Hamar den 21. og 22. mai, vil utforske hva som kjennetegner attraktive arbeidsplasser, hvordan man skal tiltrekke seg de rette menneskene, og hva som kreves for å gjøre et sted til en drømmedestinasjon. Vi vil også se på hvordan vi best kan utvikle byer, bygder og naturområder. Det er ingen tvil om at reiselivet vil fortsette å skape jobber over hele landet og bidra til å gjøre hele Norge til et godt sted å bo, et godt sted å jobbe, og et godt sted å besøke.

Årskonferansen er en utmerket anledning til å treff kollegaer fra hele næringen og hente inspirasjon til å forme en enda mer attraktiv, lønnsom og bærekraftig reiselivsnæring. Jeg håper så mange om mulig av dere vil delta. Vi sees på Hamar!