Synspunkt
Reiselivet har stort eksportpotensial, hvis myndighetene virkelig vil
Næringsminister Jan Christian Vestre har nylig annonsert at reiseliv er den femte næringen som skal inn i regjeringens eksportsatsing «Hele Norge eksporterer».
Formålet med eksportsatsingen er å bidra til å øke norsk eksport, utenom olje og gass, med 50 % innen 2030. For reiselivsnæringen skal dette bety økt eksport og en mer lønnsom og bærekraftig næring, det inkluderer også flere helårs arbeidsplasser, over hele landet.
For de fleste næringer kan økt eksport oppnås ved å inngå handelsavtaler og redusere tollhindringer, slik er det naturligvis ikke med reiseliv, her er det andre grep som må tas. Reiseliv er allerede en betydelig eksportnæring, Norges femte største, og det drives et aktivt markedsføringsarbeid ute i det internasjonale marked, både av Innovasjon Norge og bransjens mange aktører.
Den type reiselivsprodukter Norge er sterk på, er det nå stor etterspørsel etter på verdensmarkedet, ikke minst etter pandemien, og interessen for Norge som destinasjon er økende.
I løpet av vinteren vil Nasjonalt eksportråd presentere en rapport med forslag til tiltak for å øke eksportandelen i norsk reiselivsnæring, der bør man se bredt på næringens rammebetingelser. At den norske kronen for tiden er relativt svak sammenlignet med andre valutaer, bør det ses bort ifra, det er ikke en tilstand som kan forventes å vare i mange år fremover. Derfor må prisene på viktige innsatsfaktorer, i så stor utstrekning som mulig, harmoniseres med våre naboland, som også konkurrerer med oss om internasjonale turister. Det må også bli slutt på at norsk eierskap blir diskriminert i forhold til utenlandsk, nå er det slik at overskudd av driften ofte forsvinner ut av landet.
Norge egner seg heldigvis ikke for masseturisme, da gir det seg at vi må satse på betalingsvillige turister, de som er ute etter spektakulære opplevelser, som inkluderer natur og kultur, ikke minst matkultur. Vi har både råvarer og kokker i internasjonal toppklasse, som mange der ute er villig til å betale godt for å få oppleve.
Både kommuner og nasjonale myndigheter må ta mer hensyn til reiselivsnæringen og få øynene opp for hvor viktig bransjen er for å skape levende by- og bygdesamfunn. Markedsføringen, i utvalgte områder og segmenter, må også trappes opp.
Selv om vi har bra med internasjonale turister i sommersesongen, er det stor kapasitet de fleste steder resten av året. Det internasjonale konferanse- og kongressmarkedet har også stort potensial og kan tilføre destinasjonene betydelig omsetning i skuldersesongene.
For at Norge skal kunne øke inntektene fra internasjonal turisme, er naturligvis flere direkte fly- og fergeruter av den største betydning. Her kan myndighetene gjøre sitt for å gjøre Norge mer attraktivt for operatørene.
Og ikke minst må vi sørge for rekruttering av dyktige medarbeidere, som er istand til å gi service av høy kvalitet til fremtidens turister, også her har både bransjen og myndighetene en stor jobb å gjøre.