Statsbudsjettet leverer ikke for reiselivet

Mandag 7. oktober la regjeringen frem statsbudsjettet for 2025. Det var forventet at det ville komme et konkret forslag om turistskatt, men dette uteble. I stedet varsler regjeringen at de vil fortsette arbeidet med et besøksbidrag og sende et lovforslag på høring i løpet av høsten.

NHO Reiseliv erkjenner at økt turisme skaper utfordringer, men er tydelig på at det må etableres rettferdige og effektive løsninger som kan bidra til å løse fellesskapets praktiske og økonomiske utfordringer knyttet til reiseliv. Kanskje noen av de pilotene som ligger klare, i påvente av godkjenning og finansiering, kunne gitt oss gode svar på uavklarte spørsmål?

Innovasjon og avgifter

Innovasjon Norge får et tilskudd på 10 millioner kroner i budsjettet, men dette tilsvarer knapt prisveksten. Ytterligere vil den svake kronekursen påvirker effekten av de midlene som brukes til internasjonal markedsføring. Dersom reiselivet skal nå et eksportmål på 50% innen 2030, må det bevilges mere penger og iverksettes tøffere tiltak.

Serveringsmomsen forblir på 25 prosent, noe som viderefører forskjellsbehandlingen mellom take-away og restaurantmat. Norge beholder dermed sin plass som “Europamester" i høy serveringsmoms, en posisjon bransjen gjerne skulle vært foruten.

Skatter og avgifter

Det er få endringer i formuesskatten, og regjeringen varsler at handlingsrommet for lokale tilpasninger og lettelser vil bli mindre, lik den Bø i Vesterålen har hatt. Det kommer en mulighet for å utsette betaling av formuesskatt fra 2026 – en utsettelse mange bedrifter vil ønske velkommen.

Og positivt er det at regjeringen har lyttet til næringens kritikk om skattlegging av privat konsum i selskap – og ikke kommer med nye regler på dette feltet.

Alkoholavgiften økes med 3 prosent, noe som er uheldig. For en bransje som allerede presses av økte kostnader, ville en frys på avgiften vært en ørliten hjelpende hånd til å holde hodet over vannet i en krevende tid.

Flytrafikk og infrastruktur

Avinor, som drifter landets flyplasser, står i en økonomisk skvis. For å gi dem pusterom, foreslår regjeringen at Avinor kan øke sine avgifter utover den generelle prisveksten de neste fem årene. Det blir imidlertid en liten lettelse for reisende på korte turer, med en reduksjon i flypassasjeravgiften fra 85 til 60 kroner. Men for dem som flyr til og fra destinasjoner utenfor Europa, vil avgiftsøkningen merkes kraftig på lommeboken i 2025.

På den positive siden støtter regjeringen kortbanenettet, en avgjørende infrastruktur for distriktene. Med en ramme på 2,4 milliarder kroner til flyrutekjøp i 2025, mer enn dobbelt så mye som i 2023, er dette en stor satsing på regional mobilitet. Så er det å håpe at Samferdselsdepartementet er seg sitt ansvar bevisst og gjør de endringer og tilpasninger som er nødvendige for at både pris og frekvens skal fungere etter intensjonen.

Rekruttering og kompetanse

For å få flere i arbeid øker regjeringen bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med en halv milliard kroner, sammenlignet med 2024. Dette er svært positivt for reiselivet som inkluderingsnæring, og NAV får øremerkede midler til å styrke arbeidsrettet oppfølging.

Men dessverre er det ikke like positivt når det gjelder rekruttering og kompetanseutvikling. Trenden med færre søkere til restaurant- og matfag har snudd, og søkertallene er nå de høyeste på flere år. Likevel videreføres ikke midlene til det nasjonale rekrutteringsprosjektet "Smak deg frem", som har vist gode resultater. Dette fremstår som en uforståelig prioritering, særlig når kompetanse blir fremhevet som viktig i budsjettet.

Regjeringen satser heller ikke godt nok på bransjeprogrammene som tidligere hadde stor oppslutning. Kun ett program videreføres, mens to avvikles, og to nye opprettes – en halvveis satsing på det som kunne vært en drivkraft for videre kompetanseutvikling i næringen.

For å sikre at fremtidens arbeidstakere er godt rustet, videreføres tilskuddsordningen for investering i utstyr i grunnskolen. Dette er en del av regjeringens oppfølging av stortingsmeldingen "En mer praktisk skole". Selv om dette er et positivt tiltak, er beløpet som er satt av, beskjedent i forhold til det store behovet.

Oppsummert

Sett i lys av regjeringens satsning på reiselivet, som en av 5 eksportnæringer, er ikke reiselivet ivaretatt godt nok. Potensialet for utvikling og vekst er stort. Og vi er en bransje som både er fremoverlent og kompetent til å utvikle de muligheter som ligger der, men da trenger vi et statsbudsjett som virkelig satser på bærekraftig vekst og innovasjon. Regjeringen må ta grep for å sikre at næringen kan konkurrere internasjonalt og derved bidra til sårt tiltrengte eksportinntekter og verdiskaping i hele landet.