Trenger vi en ny reisegarantiordning?
Her slår jeg kanskje inn åpne dører, men jeg får stadig spørsmål fra aktører i reiselivsnæringen om hvorfor vi jobber så mye for å få på plass en ny reisegarantiordning.
Den norske reisebransjen har de siste årene gjennomgått en betydelig transformasjon. Digitaliseringen har åpnet opp for nye forretningsmodeller og en økt konkurranse. Samtidig har hendelser som pandemier og geopolitiske konflikter vist oss sårbarheten i globale verdikjeder. Disse endringene stiller nye krav til hvordan vi sikrer forbrukerne i tilfelle konkurs eller andre uforutsette hendelser.
Den eksisterende reisegarantiordningen – god nok?
Norge har i dag en reisegarantiordning som skal sikre at forbrukere får tilbakebetalt forskuddsbetalinger ved konkurs. Ordningen har utvilsomt vært viktig for å beskytte reisende, men også for å sikre like konkurransevilkår, da man har holdt useriøse aktører utenfor. Spørsmålet er om dagens reisegarantiordning er tilstrekkelig rustet for morgendagens utfordringer. Det er flere grunner til det:
· Digitalisering og nye forretningsmodeller: Den tradisjonelle pakkereisen er ikke lenger den dominerende reiseformen. Fleksible reiser, kombinert med ulike tjenester fra forskjellige tilbydere, har blitt mer vanlig. Dagens reisegarantiordning er primært designet for pakkereiser, og det kan være utfordrende å tilpasse den til disse nye forretningsmodellene.
· Globale hendelser: Pandemien viste at selv store og etablerte reisearrangører kan bli hardt rammet. Dette reiser spørsmål om hvorvidt garantifondene er tilstrekkelig bemannet og finansiert for å håndtere store mengder krav samtidig.
· Forbrukerforventninger: Forbrukerne har i dag høyere forventninger til både service og sikkerhet. De ønsker klare og enkle løsninger, og de forventer at reisebransjen tar ansvar for å sikre en trygg og problemfri reise.
Behov for en ny ordning?
Barne- og familiedepartementet nedsatte i 2021 et offentlig utvalg, Reisegarantiutvalget, som har levert en rapport med forslag om en ny innretning. Det er gledelig å se at en mer eller mindre samlet reiselivsnæring anbefaler en modell med lavere individuelle garantier, supplert med et kollektivt fond. I den foreslåtte modellen er det lagt opp til at et bidrag på 0,28 prosent av det totale reisebeløpet per pakkereise skal veltes over på de reisende, slik at arrangørene i teorien ikke vil bli påført økte kostnader.
Situasjonen er da slik at modellen som er anbefalt av Reisegarantiutvalget, og slik ordningen er ment å fungere på sikt, både er etterspurt og ønsket av bransjen. Men på kort sikt vil den imidlertid innebære en betydelig ekstrakostnad for mange av aktørene i bransjen, en ekstrakostnad som kommer i kjølvannet av en krevende pandemi, og som dermed vil være vanskelig for bransjen å skulle bære alene.
I midlertidig har arbeidet med å etablere en ny reisegarantiordning i Norge blitt satt på vent, da man har ventet på EUs nye pakkereisedirektiv. Forslaget fra EU er lagt frem til store protester fra næringen, da de går for langt på flere områder, men det er ikke vedtatt enda. Vi venter i spenning!
Jeg mener at en oppdatert reisegarantiordning er nødvendig for å sikre at norske forbrukere får den beskyttelsen de trenger når de reiser. En slik ordning vil bidra til å styrke forbrukernes tillit til reisebransjen og fremme bærekraftig vekst i sektoren. Det er viktig å involvere både reisebransjen, forbrukerorganisasjoner og myndighetene i arbeidet med å utforme en ny ordning, som er både effektiv og rettferdig.