Annonse
Synspunkt
Turistskatt – flere ulemper enn fordeler
Regjeringen har lagt frem Norges første veikart for reiselivsnæringen, med en rekke tiltak som er ment å styrke reiselivet. Som et ledd i dette arbeidet har næringsminister Jan Christian Vestre presentert en mulig løsning for turistskatt/besøksbidrag.
Annonse
Regjeringen gjennomfører nå et lovarbeid som åpner for at det kan gjennomføres pilotprosjekter med lokale besøksbidrag. Løsningen kan basere seg på påslag på overnatting i kombinasjon med a) parkeringsbetaling og cruisepassasjeravgift, og/eller b) dagsbesøksavgift.
Regjeringen skroter dermed Reisemålsutvalgets vidløftige turistskatteforslag. De tok til orde for å etablere en ordning med nasjonal innkreving av besøksbidrag/turistskatt. Innkreving skulle skje via ulike transportformer inn til, eller ut av landet. Regjeringen har satt bom for denne modellen fordi de mener en nasjonal besøksavgift, utløst av grensepassering, sannsynligvis vil være i strid med EØS-rettens prinsipper.
Nå foreslår regjeringen isteden å knytte turistskatt/besøksbidrag til overnattingsleddet. Fra myndighetenes synspunkt virker det mest rasjonelt å belaste overnattingsbedriftene med innkrevingen, det er det enkleste, men det er også det mest urettferdige. Hoteller og andre kommersielle overnattingsbedrifter betaler allerede skatter og avgifter som må til for å drive. De tilbyr også, til egne gjester, den infrastruktur som avgiften er ment å skulle finansiere, f.eks. toaletter og parkering. En ekstra avgift på hotellgjester vil også føre til at møte- og konferansearrangører vil være fristet til å velge destinasjoner uten ekstraavgift på overnatting.
Før man bestemmer seg for å innføre lokale turistavgifter, kan det være en fordel å spørre hvilke problemer slike avgifter skal løse. I Norge er det kun noen få steder som synes de har for mange turister, og kun noen få dager i året. Da vil det være en bedre løsning å la de som skaper problemer lokalt, betale. Det kan settes tak på cruiseanløp, havneavgifter kan økes, eller det kan legges en avgift på hver cruisepassasjer. Busser og bobiler kan henvises til kommersielt drevne parkeringsplasser. Toalettanlegg kan også drives kommersielt. Å belaste alle besøkende med en avgift, og etablere et byråkrati knyttet til innkrevingen, står ikke i forhold til ulempene dagens turisttrafikk medfører, for et lite antall destinasjoner.
